Ja, jeg vet! Jeg er en dårlig blogger! :p Det er en måned siden mitt forrige innlegg, og dette her blir vel sannsynligvis mitt siste før turen går tilbake til Norge.. Jeg har opplevd og gjort masse siden forrige innlegg og jeg får ikke fortalt om alt, men skal iallefall få ned noen av tingene her nå :)
Det har vel skjedd en del siden sist jeg blogget. Det mest vesentlige er vel at jeg er ferdig med praksisperioden min. Sluttevaluering og siste dag var 21. Mars. Evalueringen gikk veldig fint og jeg føler jeg har gjort meg ferdig med det jeg kunne få til mens jeg var i SOS-villagen. Praksisen min har ikke vært helt optimal, men jeg har fått gjort det beste ut av det som har vært :) Villagen har utrolig mange flotte mennesker, både sosialarbeidere og SOS-familiene! Jeg har fått noen gode venner i mødrene/tantene og i barna som bor der, noen som jeg selvfølgelig vil savne og lure på hvordan får det videre i fremtiden.
Siste tiden i praksis var jeg mest med sosialarbeiderne i Villagen. Jeg fikk blant annet være med på en del oppfølging av eks-SOS barn (nå unge voksne). Noen av dem møtte vi i hjemmene deres og andre på arbeidsplassene. Jeg fikk også være med en workshop om gatebarn. Dette var et veldig interessant type kurs om hvilken ulike typer gatebarn det er her på Mauritius, hvordan de lever, hvor mange av dem det er, forebygging og hvordan man kan oppsøke og arbeide med dem. Workshop`n gikk selvfølgelig på fransk (som alt annet her nede), men jeg var så heldig at ei dame som jobber i FSP (et familieprogram hos SOS) oversatte alt som ble sagt for meg, og jeg tok masse notater. Jeg fikk også slengt inn noen undringer nå og da :) Den siste mandagen på jobb tok han ene sosialarbeideren fra villagen meg med ut i feltet for å oppsøke gatebarn og snakke med de vi eventuelt fant. Vi dro til et veldig, veldig dårlig strøk hvor familiene bor i murblokker. Blokkene er av veldig dårlig standar, det er folk overalt i gatene, mye kriminalitet, seksuelt misbruk og rusmisbruk blant folket som bor der. Det er et såpass skummelt område at vi var innom politistasjonen og sa ifra hvem vi var, hva vi skulle der og utvekslet telefon nummer om noe skulle oppstå. Selv hadde jeg allerede vært i det samme området to ganger tidligere i jobbsammenheng, så jeg var ikke spesielt nervøs. Men man kjenner jo at det er en spennende opplevelse og at kanskje pumpa er noe raskere enn vanlig!:) Jeg elsker denne følelsen av spenning, uvitenhet og det å kun arbeide i nuet. Vi fant kun et par gatebarn (ikke av den "verste sorten"), som vi snakket litt med. Vi beøkte også noen barn som var i faresonen til å bli gatebarn. Vi var oppe i leiligheten hvor barna bodde, men det var ingen foreldre der. Et av "barna" hadde allerede selv en liten baby og hverdagen deres var som regel uten foreldrene deres tilstedet. Begge foreldrene var rusmisbrukere i form av alkohol. SOS følger opp disse barna og jobber forebyggende for at de ikke skal bli enda et eksempel på barn som havner på gata. Et supert arbeid!
Ellers har den siste tiden min i SOS blitt brukt på å være i villagen sammen med familiene, dra til hovedkontoret til SOS- barnebyer på Mauritius og snakke med direktøren, dra til den andre SOS- villagen i Beau Bassin for å se forskjellen fra villagen jeg jobbet i Bambous. Innsamlingen av penger Camilla og jeg hadde før jeg dro ned hit, ble satt i livet. Pengene gikk til maling av SOS-husene i Bambous. Selv bidro vi med 15 000 rupies, så la SOS til resten av midlene vi trang slik at ikke bare tre av dem, men alle husene kunne bli malet :) Det var jo bare helt knall! Familiene ble veldig, veldig glad for at de endelig skulle få malet huset sitt, noe de hadde ventet på i nesten 3 år å få midler til. Malingen ble satt i gang siste uken min i praksis. Før dette bestemte jeg fargene etter samtaler med mødre og tanter (blå, rosa og grønn. Alle i pastell farger), bestilte malingen, ventet i 5 dager for å få den (ikke helt likt Norge nei!) og forberedte familiene på hva som skulle skje :) Den første uken var det nemlig familiene selv og jeg som skulle stå for alt av maling :) De valgte alle et rom de ønsket å begynne med og hvilken farge de ville ha i rommet. Deretter fikk vi blandet malingen med vann, ordnet malingskoster, aviser på gulvene, gitt ungene ulike oppgaver og begynt på et supert familie teamwork! Jeg gikk rundt i de ulike husene og hjalp til litt overalt :) Noen fikk malet et par rom denne uken, mens andre bare dette første. Resten av malingen vil pågå nå etter jeg er ferdig i praksisen uheldigvis, men jeg er ikke redd for at det ikke skal bli gjort. Dette er de fleste gira på, for å få det finere der de bor :) Folka på kontoret skulle hjelpe til de neste ukene, samt sjåfører og "altmuligmannen" som jobber der :) Jeg er veldig glad vi samlet inn penger, og takker alle som var med å gi. Det var moro å se at det ble brukt og se forskjellen det utgjorde :)
Opplevelser og læring man gjør seg i sosialt arbeid her nede gjør noe med en hver person, men man må bare gå videre med sitt eget liv, håpe at de man ble kjent med har det fint og ta lærdom av det man har fått være med på :)
Sånn utenom praksisen har vi også gjort mye siden sist :) Meg og Madeleine, sammen med vår tyske venninne Lydia og hennes kjæreste Christian, har leid bil de siste 11 dagene. Og bilen har vi fått utnyttet ganske godt, samtidig som jeg har blitt en j.... på venstrekjøring!! ;) Det har blitt altfor mye shopping i det siste! Vi har reist til flere steder for å gå på markeder og kjøpesenter! Det er ganske billig for klær her nede, og man kjøper stadig bare et par ting siden det er så billig! Der vi går på en smell er når man merker at det som er sååå billig, blir likevel ganske dyrt når man hele tiden kjøper! :/ Men vi har virkelig fått veldig masse for pengene som er brukt og det er ikke mange av kjøpene jeg angrer på:)
Tirsdagen dro jeg til Casela Nature Park sammen med Heidi, Tordis (jentene jeg bor med), Kari, Elise (vernepleierne), Gry og Christina (to venninner fra vernepleieklassen til K og E). Casela er en opplevelsespark som ligger kun 1.5 kilometer fra oss! :) Parken i seg selv var kjempe flott å se på, masse fin natur. Det var store skilpadder, masse ulike type fugler, aper, kenguruer osv å se på. Ved inngangen måtte vi bestemme oss for hvilke store aktiviteter vi ønsker å delta på og betale for dette. Jeg hadde siden jeg kom hit bestemt meg for å være nær løvene, så jeg betalte for å interact with the lions. Dette ville også Elise og Gry være med på. Jeg fikk klappe/kose på en hvit løve og et par andre vanlig, brune løver. Det var en fantastisk opplevelse!! Vi fikk strenge instuksjoner om hva vi kunne gjøre og hva vi ikke skulle gjøre mens vi var inne med løvene, sammen med en stokk vi hele tiden skulle ha i hånda. Løver er dyr jeg har vært utrolig facinert av egentlig alltid, men spesielt etter turen til Sør-Afrika tre år tilbake. Det å være så veldig nær disse dyrene var bare sinnsykt kult! Pelsen deres var myk noen steder men ikke så myk jeg hadde sett for meg at den skulle være. Pelsen på ryggen var igrunn mer stri. Under seansen med klapping ble det selvfølgelig tatt masse bilder av en fotograf som vi kjøpte etterpå :) Noen av disse bildene ligger på facebook :) Mens vi var på Casela ville Christina, Elise, Kari og jeg også prøve ut litt fart og høyde ;p Derfor ble vi med på Rando Fun med zip lines langt oppi lufta! Vi måtte også gå over en "bru" med vinglete, tynne "treplanker" for å komme oss over til dit i skulle ta zip linene :p Jeg fikk kjent en del på høyden og jeg må si det var utrolig skummelt å gå over den brua! Zip linene var bare moro :) Veldig glad for at jeg fikk gjort dette også :) Noen timer med moro i parken!!
Meg, Madeleine og Paul (broren til Simon) dro en av dagene denne uken opp til nord. Der fant vi oss en fantastisk liten strand, vekk fra folk og byliv. Plassen vi fant var virkelig en del av paradiset Mauritius!! Vannet var av type 30 grader (+) og krystall klart (turkist). Vi lå der og nøt dagen før vannet begynte å stige såpass av håndklene våre ble våte. Da pakket vi sakene, kom oss i bilen og dro til Grand Bay for en bedre lunsj på en resturant som het Cocoloko. Vi var tilbake i Flic En Flac tidlig på kvelden :) En super dag med to herlige mennesker, paradis, sol, tanning og bading ;p Kvelden avsluttet vi med stearinlys rundt poolen, med god musikk, en vinflaske og noen øl! Kunne ikke hatt en bedre feriedag :)
En av de andre dagene dro Madeleine og jeg til sør på en strand i Le Morne. Stranden i seg selv er ikke kun hvit sand uten stein, men vannet kan ikke bli klarere/finere og omgivelsene er nydelige! :) Det er en del kaitere der og noen som prøver seg med surfebrettet, så da får vi litt å følge med på også :) Med denne dagen på stranda kom også en del brunfarge :) Herlig! På vei tilbake fra stranda stoppet vi på et kjempe fint sted for lunsj og litt shopping! :p
Om fredagen dro Madeleine og jeg for å se mer av øyas østside. Før vi la ut på turen var vi alle fire jentene i Port Louis i en barnehage for å filme og intervjue ei dame i forhold til bacheloroppgaven vi holder på med. Hun vi møtte var ei fantastisk dame med øye som lyste av engasjement! Herlig :) Hun fortalte oss hennes historie om barndom, oppvekst med bestemoren og en alkoholsert onkel, moren som var reist til et annet land for å arbeide, fattigdom, redsel og tidlig ekteskap. Hvordan hun kom seg fra et så fattig kår og ble nektet av ektemannen å arbeide, til å likevel klare å starte sin egen barnehage og følge sin egen drøm. Hun var ei dame med mye å fortelle og en historie som imponerte oss alle fire. Hun er et glimrende eksempel på "løvetannbarn", resiliens og hvordan det er nmulig å klatre oppover i Maslows behovspyramide. Etter denne interessante morgenen, dro Madeleine og jeg videre østover. Vi måtte selvfølgelig kjøre en del inn i landet først, før vi kunne følge østkysten nedover. Vi fikk se mye med av landet, masse fine småsteder, fattige villager, luksushoteller og strender. Vi stoppet på en av stendene som bare var helt fantastisk! Det er imponerende hvordan Mauritus byr på en finere strand etter den andre!
Fredagskvelden dro jeg med gutta på rugbykamp i Tamarin! Dette var min første gang på rygby-match og jeg må si at jeg skjønte ikke stort av reglene der :p Litt mer innviklet enn fotball, iallefall etter min mening! ;p Jeg lærte litt mer av reglene i løpet av kampen, og er det noe jeg fikk med meg er det iallefall at rugby byr på mye nærkontakt! ;p Kjempe moro å være med på kamp og lære litt om denne sporten:) Det ble desverre tap på laget vi heiet på, men det stoppet oss likevel ikke fra å dra videre til et utested hvor inngangspengene gikk til laget hvor en del av gutta vi kjenner her nede spiller på :) Kjempe koselig kveld!
Lørdagskvelden hadde vi igrunn planer om å ut, men vi valgte heller en mer stille og rolig kveld hjemme :) Elise og Kari kom hit og vi sprettet vinflaskene og skravlingen var igang!! Knall kos! :) Utover kvelden flyttet vi oss over til Simon som steamet landskampen Norge-Danmark!
Mens vi har vært i praksis har vi igrunn bare sett den fattige delen av landet, mens nå denne første ferieuken har vi virkelig fått se hvorfor landet blir kalt et paradis for turistene! :) Det har blitt noe helt annet enn den hverdagen med arbeid og tidlig kvelden vi har vært vandt til! Deilig med ferie og masse opplevelser før vi drar hjem til Norge, bacheloroppgave og siste innspurt før jeg er ferdig utdannet! Oi, ferdig utdannet... Det hørtes litt rart ut ;p Det er 5 dager igjen til jeg lander på Gardemoen hvor mamma og pappa forhåpentligvis står klar med masse, gode klemmer :-) De siste fem dagene skal bli brukt på strand kos her i Flic En Flac :)
Håper dere har det fint og at dere får våren til Norge før jeg lander på Gardemoen! Jeg er IKKE klar for snø og kulde! :) Gleder meg til å se mange av dere igjen! Spesielt familien og jentene mine <3 Snakkes snart! ;*
søndag 27. mars 2011
onsdag 23. februar 2011
Frisk som en fisk, og tilbake til hverdagen :)
Sykdommen er heldigvis over for denne gang :) Forhåpentligvis for godt her nede! Det tok virkelig sin tid før jeg ble bedre, 8 dager rett ut i senga/sofaen :/
Antibiotikaen jeg fikk fra legevakta så ikke ut til å hjelpe noe særlig, men jaggu ser det ut som at det hjalp til slutt :)
Jeg var tilbake igjen på jobb forrige onsdag. Da var alle vi norske studentene og fire studenter fra Danmark å besøkte et senter for kvinner. Det var for kvinner som hadde et rus (alkohol) problem eller som var "sexworkers". De tok også imot barna til kvinnene som kom dit for behandling. Damen vi møtte fortalte oss en del om senteret, om kvinnene og viste oss rundt. Veldig spennende! Etter dette senteret ble vi kjørt videre, hvor vi skulle få møte ei dame som er ombudsperson for children. Hun var ei kjempe tøff dame med bein i nesa, og som elsket å fortelle oss om jobben hennes. Hun gav oss en del brosjyrer og en stor bekke om hva som har blitt gjort, forandret og liknende for barn det siste året. Hun snakket mye om barns rettigheter og lover. Det er akkurat det vi skal skrive om i bacheloren, så vi fikk lurt til oss lov og tid til å få et intervju med henne senere :) Kjempe snilt av henne, ettersom hun er ei dame med dyrbar og liten tid! :)
Forrige fredag hadde jeg igrunn studiedag, men måtte en liten tur på jobb ettersom jeg hadde litt klager i forhold til arbeidsoppgavene mine i praksisen. Nå skal jeg ikke være like mye i barnehagen lengre. Nå skal jeg endelig følge hun som egentlig har ansvaret for meg på jobb, min "veileder". Hun er en av tre sosialarbeider i villagen. De er kun på noen få hjemmebesøk utenfor villagen, men disse besøkene skal jeg få lov til å være med på :) Så det er bra! Jeg har også fått se i en del av mappene til barna og undommene i villagen. Det er spennende og lærerrikt!:)
Noe annet som er ganske spennende, er at de pengene Camilla og jeg har samlet inn og samler inn frem til 1. Mars skal nå gå til maling av SOS-hus! :) Vi kan iallefall få malet innvendig hele 2 eller 3 hus :) Hvis dere vil lese litt mer om hvorfor vi har byttet på hva pengene skal gå til, kan dere lese mer på Camilla & Stines innsamlingsaksjon på facebook! Direktøren kunne bli med meg på innkjøp av maling og han kunne sette sammen et team til å hjelpe meg med selve malingen! :) Dette blir spennende :) Håper vi får inn noe mer penger den siste uka før vi avslutter "aksjonen"!! :)
Ellers er ting fint, været er ganske og veeeldig varmt!! :p En del torden og lyn for tiden, men ikke alltid det regner fordiom :p Morten, kjæresten til Madeleine, har nå forresten vært her i 2 uker og imorgen er det tid for han å reise hjem igjen!
Nå begynner jeg å savne dere i Norge noe veldig masse, så godt det ikke er altfor lenge til det er tid for avreise til Norge! :) Fordi som ikke husker det, kommer jeg hjem sent den 1. april :)
So long, skal oppdatere om det skjer noe spenennde i nærmeste fremtid :)
Antibiotikaen jeg fikk fra legevakta så ikke ut til å hjelpe noe særlig, men jaggu ser det ut som at det hjalp til slutt :)
Jeg var tilbake igjen på jobb forrige onsdag. Da var alle vi norske studentene og fire studenter fra Danmark å besøkte et senter for kvinner. Det var for kvinner som hadde et rus (alkohol) problem eller som var "sexworkers". De tok også imot barna til kvinnene som kom dit for behandling. Damen vi møtte fortalte oss en del om senteret, om kvinnene og viste oss rundt. Veldig spennende! Etter dette senteret ble vi kjørt videre, hvor vi skulle få møte ei dame som er ombudsperson for children. Hun var ei kjempe tøff dame med bein i nesa, og som elsket å fortelle oss om jobben hennes. Hun gav oss en del brosjyrer og en stor bekke om hva som har blitt gjort, forandret og liknende for barn det siste året. Hun snakket mye om barns rettigheter og lover. Det er akkurat det vi skal skrive om i bacheloren, så vi fikk lurt til oss lov og tid til å få et intervju med henne senere :) Kjempe snilt av henne, ettersom hun er ei dame med dyrbar og liten tid! :)
Forrige fredag hadde jeg igrunn studiedag, men måtte en liten tur på jobb ettersom jeg hadde litt klager i forhold til arbeidsoppgavene mine i praksisen. Nå skal jeg ikke være like mye i barnehagen lengre. Nå skal jeg endelig følge hun som egentlig har ansvaret for meg på jobb, min "veileder". Hun er en av tre sosialarbeider i villagen. De er kun på noen få hjemmebesøk utenfor villagen, men disse besøkene skal jeg få lov til å være med på :) Så det er bra! Jeg har også fått se i en del av mappene til barna og undommene i villagen. Det er spennende og lærerrikt!:)
Noe annet som er ganske spennende, er at de pengene Camilla og jeg har samlet inn og samler inn frem til 1. Mars skal nå gå til maling av SOS-hus! :) Vi kan iallefall få malet innvendig hele 2 eller 3 hus :) Hvis dere vil lese litt mer om hvorfor vi har byttet på hva pengene skal gå til, kan dere lese mer på Camilla & Stines innsamlingsaksjon på facebook! Direktøren kunne bli med meg på innkjøp av maling og han kunne sette sammen et team til å hjelpe meg med selve malingen! :) Dette blir spennende :) Håper vi får inn noe mer penger den siste uka før vi avslutter "aksjonen"!! :)
Ellers er ting fint, været er ganske og veeeldig varmt!! :p En del torden og lyn for tiden, men ikke alltid det regner fordiom :p Morten, kjæresten til Madeleine, har nå forresten vært her i 2 uker og imorgen er det tid for han å reise hjem igjen!
Nå begynner jeg å savne dere i Norge noe veldig masse, så godt det ikke er altfor lenge til det er tid for avreise til Norge! :) Fordi som ikke husker det, kommer jeg hjem sent den 1. april :)
So long, skal oppdatere om det skjer noe spenennde i nærmeste fremtid :)
tirsdag 8. februar 2011
Typisk min "flaks"?!
Som de fleste av dere som kjenner meg vet, er det at det ikke er veldig uvanlig at jeg blir syk! Verken på tur eller hjemme :p Typisk min flaks!
Og nå var det altså min tur! Heldigvis ikke "dødssjuk", men syk nok til at jeg noen minutter i løpet av dagen kunne ønske jeg var hjemme. Hjemme hos mamman og pappan min! :) Hvordan syk jeg er? Ikke noe sånn utenom det vanlige når man er i ekstrem varmen. Magesmerter, diare og feber! De to første er vel ganske vanlig, men ikke hatt det sånn her før nå.. Feberen vet jeg ikke helt hva kommer av. Hadde 39.5 fra igår ettermiddag og frem til idag til morgen. Dagen idag har heldigvis ikke vært påvirket av samme feberen! Bank i bordet (som farmor ville sagt)! :)
Stefaren til Simon (Sandefjordsgutten) hadde det ganske likt som meg forrige uke. Han hadde kjøpt noe på apoteket som hadde hjulpet han godt, så de var så snille å tilbydde seg å dra kjøpe for meg! Det er noe rare greier som heter "Bactèrix". Noe som skal hjelpe i fordøyelsessystemet, bakterier, infeksjon bla bla.. Stefaren til Simon hadde iallefall blitt mye bedre av de, så jeg får satse på samme virkning:)
Må bare bli fort frisk, i forhold til praksisen. Vi kan vel ha maks fire dager borte, uansett grunnen måtte være. Burde vel kanskje holde meg hjemme imorgen også, men er så utrolig kjedelig å få sykedager.. Men kan jo alltids bare jobbe de inn igjen da, selv hvor kjipt det vil være!
Jeg sitter/ligger altså i stua i leiligheten mens jeg hører de andre plaske og kose seg i bassenget mens sola skinner!! Det høres iallefall idyllisk ut, om ikke annet!:p
Uansett, ønsk meg god bedring! Håper dere er friske der hjemme, selv for snø, slafs og kulde! :)
Og nå var det altså min tur! Heldigvis ikke "dødssjuk", men syk nok til at jeg noen minutter i løpet av dagen kunne ønske jeg var hjemme. Hjemme hos mamman og pappan min! :) Hvordan syk jeg er? Ikke noe sånn utenom det vanlige når man er i ekstrem varmen. Magesmerter, diare og feber! De to første er vel ganske vanlig, men ikke hatt det sånn her før nå.. Feberen vet jeg ikke helt hva kommer av. Hadde 39.5 fra igår ettermiddag og frem til idag til morgen. Dagen idag har heldigvis ikke vært påvirket av samme feberen! Bank i bordet (som farmor ville sagt)! :)
Stefaren til Simon (Sandefjordsgutten) hadde det ganske likt som meg forrige uke. Han hadde kjøpt noe på apoteket som hadde hjulpet han godt, så de var så snille å tilbydde seg å dra kjøpe for meg! Det er noe rare greier som heter "Bactèrix". Noe som skal hjelpe i fordøyelsessystemet, bakterier, infeksjon bla bla.. Stefaren til Simon hadde iallefall blitt mye bedre av de, så jeg får satse på samme virkning:)
Må bare bli fort frisk, i forhold til praksisen. Vi kan vel ha maks fire dager borte, uansett grunnen måtte være. Burde vel kanskje holde meg hjemme imorgen også, men er så utrolig kjedelig å få sykedager.. Men kan jo alltids bare jobbe de inn igjen da, selv hvor kjipt det vil være!
Jeg sitter/ligger altså i stua i leiligheten mens jeg hører de andre plaske og kose seg i bassenget mens sola skinner!! Det høres iallefall idyllisk ut, om ikke annet!:p
Uansett, ønsk meg god bedring! Håper dere er friske der hjemme, selv for snø, slafs og kulde! :)
søndag 6. februar 2011
Katamaran-tur i Nord, Nasjonalparken og ”7 coloured earth”
Nå har jeg fått flere ”klager” på at jeg oppdaterer for lite på bloggen, så da måtte jeg prioritere litt av denne søndagen til et blogginnlegg! Jeg ønsker jo selvfølgelig å fortelle dere der hjemme om ting jeg gjør og hvordan jeg har det, men det er visst ikke ”bare bare” å få meg selv til å sette meg å skrive.
Uansett, jeg har det fremdeles veldig bra her nede :) Frisk og rask, varm og god (puh!!). Den uken som har vært nå, jobbet jeg kun mandag og onsdag. Det er grunnet at tirsdag og torsdag var det public holiday. Public holiday på tirsdag var for feiring av frigjørelse av slaver og torsdagen var det kinesisk spring festival. Fredagen hadde jeg som hver fredag: studiedag!:)Disse fridagene fikk vi utnyttet ganske så godt :)
Tirsdag var vi på katamaran tur! Vi hadde bestilt en heldagstur med katamaran nord på øya. Vi ble hentet her i leiligheten vår klokken 07 om morgen med en liten mini buss og kjørt opp til Grand Bay i nord hvor katamaranen skulle gå fra. Da vi kom opp spiste vi først frokost på en resturant med verandaen ut mot havet og båtene. Deretter skulle vi om bord i katamaraen. Vi hadde under frokosten allerede funnet vår katamaran liggende på vannet. Den stod det Ilot Gabriel på, og det er navnet på øya vi skulle til. Den så luksiriøs ut, akkurat passe liten med et flott dekk vi så for oss ligge å slikke sol på. Da vi ble fulgt bort til båten var det en svær, ikke veldig pen katamaran med masse sitteplasser under et tak. Det var ikke den fine båten vi var blitt forespeilet. Ikke nok med det, men det var sånn ca 45 maurer og oss, som skulle på. Turen med båten var ganske lang, med veldig masse store bølger. Det var opp til flere som kastet opp. Til tross for en veldig lang, skuffende tur med katamaranen var øya Gabriel utrolig fin. Vi ble kjørt fra katamaranen og inn til øya i småbåter. Da vi kom på øya kunne vi gjøre hva vi ville, før det skulle være grilling og mat litt senere. Maten var knall god. Vi fikk både fisk, kylling, pølser, salat og spagetti. Dette spiste vi i idylliske omgivelser med det blågrønne havet og sand rundt oss :) Etterpå la vi oss ned på stranda, slikket sol og bare nøt å være til ;p Etter et par timer i paradis, var det på tide for turen tilbake. Denne gangen hadde verken jeg eller de andre jentene veldig lyst til å ta samme båt hjem. Vi fikk dermed smisket oss til (ikke veldig vanskelig, hehe) å sitte på med noe av crewet i speed boaten hjem :) Den tok mye kortere tid, vi merket ikke bølgene på samme måte og vi slapp at det mysset med mennesker på båten. Vi følte oss rett og slett som litt VIP der vi satt med gutta og musikken i full guffe tilbake til Grand Bay. Det var en super avslutning på en fin dag! :) Dette ble veldig kort fortalt om denne dagen, men legger heller ut et par bilder som sier litt om hvordan dagen var.
Torsdag formiddag gikk vi inn til gutta (Thomas og Simon) med valpeøyne klare. Vi skulle nemlig spørre om vi fikk låne bilen deres og ta en tur nedover i sør. Vi hadde bestemt oss for at vi ville sjekke ut Nasjonalparken her på Mauritius. Når vi kom inn til gutta lå begge to og sov. Likevel, etter klarsignal fra moren til Simon (som er på besøk) og oss selv, tok vi nøklene og kom oss på tur! :) Jeg hadde sagt at jeg gjerne kunne tenke meg å prøve kjøre (litt lenger enn til butikken som jeg gjorde sist) og sånn ble det. Jeg satte meg bak rattet, med førerkortet godt plantet i kofferten i leiligheten (obs!), spant ut på venstre side av veien og konsa hard for å bli på den siden. Hehe! Kjøringen gikk veldig bra, jeg følte i alle fall selv at jeg hadde kontroll. Gikk over all forventning for meg :) Litt adrenalin kick å kjøre på ”feil” side av veien, sitte på feil side i bilen, i et land hvor de kjører som gærninger og hvor man kan risikere å kjøre på høner, løsbikkjer eller mennesker! Jeg fikk til og med den maritiske tutingen litt under huden :p En morsomt opplevelse! Vi kom oss helskinnet frem til nasjonalparken. Nasjonalparken ligger ganske langt innover i skogen, fra hovedveien. Med dårlige veier og trær/busker overalt rundt oss, følte vi at vi kjørte i bushen!! ;) Madde og jeg knøt på oss joggeskoa vi hadde tatt med og tok sekken på ryggen! Det var et lite skilt over parken, men det var ikke til stor hjelp så vi bestemte oss bare for å legge i vei innover og se hva som møtte oss. Det var utrolig masse dyrelyder rundt oss overalt, og vi følte vi like gjerne kunne vært i regnskogen. Lufta var veldig tett og det var lummert. Det var ordentlig skogsføre med steiner og et par bekker vi måtte over. Vi kom etter hvert til et sted med en stor elv hvor folk badet, satt å koste seg osv. Vi stoppet også der og lurte på hvor veien gikk videre. Vi snakket med en mann som var på ferie her i Mauritius og han sa det at det var ganske hardt å gå videre opp til et utsiktspunkt. Heidi og Tordis hadde været optimistiske og kun tatt sandaler, og et par hadde skuldervesker med seg. Så vi var ikke akkurat utstyrt for en klatretur opp til en topp denne gangen. Vi kikket litt rundt, før vi gikk tilbake til bilen. Vi fikk ikke så mye ut av denne turen i nasjonalparken, men vi fikk gått litt og koste oss likevel :) Dette er forresten ikke en vanelig park, slik som mange av oss tenker om parker. Det er egentlig bare et utrolig stort område med natur. Uansett, kanskje vi prøver igjen en annen dag, og da går inn fra en annen inngang. Det er nemlig flere innganger til ”parken”.
Ettersom vi ikke brukte mange timene i nasjonalparken og ikke ville gi tilbake bilen enda, fant vi ut at vi skulle finne et fjell vi hadde hørt om. Et fjell med 7 farger. Det er en kjent turist attraksjon her på Mauritius. Vi forhørte oss litt om veien og la igjen ut på tur. Girlsa på roadtrip som vi kalte oss :) Denne gangen skulle vi til et sted som heter Chamarel. Litt lenger sør enn nasjonalparken. Nå fikk jeg utfordret venstrekjøringen min med en god kjøretur oppi fjellene. Med smale veier og masse skarpe svinger, som kan sammenliknes med noen steder opp mot Gaustablikk! :p Først kom vi til et utsiktssted hvor vi kunne se en flott, stor foss. På vei videre opp mot ”7 coloured earth” begynte det å øseregne. Vi betalte penger for å få kjøre videre innover, 125 rupies på hver. Sånn ca 20 kroner. Vi satt litt i bilen på parkeringen og håpet at regnet ville gi seg, men skjønte ganske kjapt at dette ville fortsette en god stund. Med kun Tordis med paraply, løp vi andre på stien mot stedet vi kunne se på fjellet. Vi fikk stått under et tak og tatt noen bilder av fjellet. Om sant skal sies, så var ikke fjellet så fantastisk når det ikke var sol. Fargene ville nok kommet mye klarere frem da. Men vi fikk vært der, sett det og vært turister på tur ;) Regnet ville fremdeles ikke gi seg, og ble stadig verre. I regn verre enn jeg noensinne har sett hjemme i Norge, løp vi ut og ned mot bilen. På sånn ca. to sekunder var vi klissvåte helt inn. Vi satte oss i bilen som noen druknet katter, alle utenom Tordis som hadde gått under paraplyen sin :) Vi hadde planer om å stoppe et sted oppi fjellene for å spise på resturant, men satte heller kursen hjemover. Vi trang en dusj og noen tørre klær. Når vi hadde fått ”varmen” (Dvs. tørre klær. Varmen er her hele tiden!!), fant Madde og jeg ut at vi hadde lyst til å dra på Mc. Donnalds. Det hadde vi nemlig sett at fantes i Port Louis. Vi gikk igjen inn, med valpeøyne, og spurte Thomas om å låne bilen enda litt til. Hehe. Heldigvis fikk vi et ja og vi to satte kursen opp mot nord. Etter å ha funnet en parkering i storbyen, nøt vi burger og nuggets på Mc`ern ;) Alt i alt, hadde vi en helt super dag! Og med kjøring både i sør, vest og nord, alt på samme dag :)
Forrige lørdag var vi forresten på ”spa”. Madde, Heidi og jeg hadde bestilt full kroppsmassasje i 75 minutter. Det innebar virkelig full kroppsmassasje i ordets rette forstand. Det var fra tærne og opp til hodet. Og innimellom der var det til og med massasje av pupper.. Litt ubehagelig, men ble kjapt vant til det. Hehe! Uansett, massasjen var god. Ikke full pott fra oss, men absolutt greit nok til å betale 240 norske kroner for 1.5 time med massasje! Det skal jeg nok unne meg et par ganger til her nede, kanskje bare ikke på samme stedet :)
Til uka er det full arbeidsuke, det vil si fra mandag til og med torsdag. Til fredag kommer kjæresten til Madeleine hit. Han skal være i to uker. Til helga, søndag, så skal vi til Casela. En type dyrepark. Der skal jeg walk and interact with a lion. Det kan bli spennenede! Litt blandede følelser, men jeg elsker jo de dyra så er en unik sjanse. Kan ikke vente! :) For et par måneder tilbake var det en ulykke der. Ei dame som ble bitt av en løve. Er ikke helt sikker på hvor omfattende det er, men de sier at hun etter hvert vil bli frisk igjen. Skummelt! Det skal også sies at damen ikke hadde gjort som instruktøren sa, at hun hadde blitt hysterisk..
Vi snakker også om en ny katamarantur. Denne gangen i øst. Når den blir er ikke helt bestemt enda, så det får jeg komme tilbake til senere :)
Det var i alle fall en liten oppdatering om mine opplevelser siste uka. Jeg håper dere fremdeles har det fint i kalde Norge og nyter vinteren fullt ut :p Dere får heller drømme dere litt bort i bildene fra Mauritius :)
Uansett, jeg har det fremdeles veldig bra her nede :) Frisk og rask, varm og god (puh!!). Den uken som har vært nå, jobbet jeg kun mandag og onsdag. Det er grunnet at tirsdag og torsdag var det public holiday. Public holiday på tirsdag var for feiring av frigjørelse av slaver og torsdagen var det kinesisk spring festival. Fredagen hadde jeg som hver fredag: studiedag!:)Disse fridagene fikk vi utnyttet ganske så godt :)
Tirsdag var vi på katamaran tur! Vi hadde bestilt en heldagstur med katamaran nord på øya. Vi ble hentet her i leiligheten vår klokken 07 om morgen med en liten mini buss og kjørt opp til Grand Bay i nord hvor katamaranen skulle gå fra. Da vi kom opp spiste vi først frokost på en resturant med verandaen ut mot havet og båtene. Deretter skulle vi om bord i katamaraen. Vi hadde under frokosten allerede funnet vår katamaran liggende på vannet. Den stod det Ilot Gabriel på, og det er navnet på øya vi skulle til. Den så luksiriøs ut, akkurat passe liten med et flott dekk vi så for oss ligge å slikke sol på. Da vi ble fulgt bort til båten var det en svær, ikke veldig pen katamaran med masse sitteplasser under et tak. Det var ikke den fine båten vi var blitt forespeilet. Ikke nok med det, men det var sånn ca 45 maurer og oss, som skulle på. Turen med båten var ganske lang, med veldig masse store bølger. Det var opp til flere som kastet opp. Til tross for en veldig lang, skuffende tur med katamaranen var øya Gabriel utrolig fin. Vi ble kjørt fra katamaranen og inn til øya i småbåter. Da vi kom på øya kunne vi gjøre hva vi ville, før det skulle være grilling og mat litt senere. Maten var knall god. Vi fikk både fisk, kylling, pølser, salat og spagetti. Dette spiste vi i idylliske omgivelser med det blågrønne havet og sand rundt oss :) Etterpå la vi oss ned på stranda, slikket sol og bare nøt å være til ;p Etter et par timer i paradis, var det på tide for turen tilbake. Denne gangen hadde verken jeg eller de andre jentene veldig lyst til å ta samme båt hjem. Vi fikk dermed smisket oss til (ikke veldig vanskelig, hehe) å sitte på med noe av crewet i speed boaten hjem :) Den tok mye kortere tid, vi merket ikke bølgene på samme måte og vi slapp at det mysset med mennesker på båten. Vi følte oss rett og slett som litt VIP der vi satt med gutta og musikken i full guffe tilbake til Grand Bay. Det var en super avslutning på en fin dag! :) Dette ble veldig kort fortalt om denne dagen, men legger heller ut et par bilder som sier litt om hvordan dagen var.
Torsdag formiddag gikk vi inn til gutta (Thomas og Simon) med valpeøyne klare. Vi skulle nemlig spørre om vi fikk låne bilen deres og ta en tur nedover i sør. Vi hadde bestemt oss for at vi ville sjekke ut Nasjonalparken her på Mauritius. Når vi kom inn til gutta lå begge to og sov. Likevel, etter klarsignal fra moren til Simon (som er på besøk) og oss selv, tok vi nøklene og kom oss på tur! :) Jeg hadde sagt at jeg gjerne kunne tenke meg å prøve kjøre (litt lenger enn til butikken som jeg gjorde sist) og sånn ble det. Jeg satte meg bak rattet, med førerkortet godt plantet i kofferten i leiligheten (obs!), spant ut på venstre side av veien og konsa hard for å bli på den siden. Hehe! Kjøringen gikk veldig bra, jeg følte i alle fall selv at jeg hadde kontroll. Gikk over all forventning for meg :) Litt adrenalin kick å kjøre på ”feil” side av veien, sitte på feil side i bilen, i et land hvor de kjører som gærninger og hvor man kan risikere å kjøre på høner, løsbikkjer eller mennesker! Jeg fikk til og med den maritiske tutingen litt under huden :p En morsomt opplevelse! Vi kom oss helskinnet frem til nasjonalparken. Nasjonalparken ligger ganske langt innover i skogen, fra hovedveien. Med dårlige veier og trær/busker overalt rundt oss, følte vi at vi kjørte i bushen!! ;) Madde og jeg knøt på oss joggeskoa vi hadde tatt med og tok sekken på ryggen! Det var et lite skilt over parken, men det var ikke til stor hjelp så vi bestemte oss bare for å legge i vei innover og se hva som møtte oss. Det var utrolig masse dyrelyder rundt oss overalt, og vi følte vi like gjerne kunne vært i regnskogen. Lufta var veldig tett og det var lummert. Det var ordentlig skogsføre med steiner og et par bekker vi måtte over. Vi kom etter hvert til et sted med en stor elv hvor folk badet, satt å koste seg osv. Vi stoppet også der og lurte på hvor veien gikk videre. Vi snakket med en mann som var på ferie her i Mauritius og han sa det at det var ganske hardt å gå videre opp til et utsiktspunkt. Heidi og Tordis hadde været optimistiske og kun tatt sandaler, og et par hadde skuldervesker med seg. Så vi var ikke akkurat utstyrt for en klatretur opp til en topp denne gangen. Vi kikket litt rundt, før vi gikk tilbake til bilen. Vi fikk ikke så mye ut av denne turen i nasjonalparken, men vi fikk gått litt og koste oss likevel :) Dette er forresten ikke en vanelig park, slik som mange av oss tenker om parker. Det er egentlig bare et utrolig stort område med natur. Uansett, kanskje vi prøver igjen en annen dag, og da går inn fra en annen inngang. Det er nemlig flere innganger til ”parken”.
Ettersom vi ikke brukte mange timene i nasjonalparken og ikke ville gi tilbake bilen enda, fant vi ut at vi skulle finne et fjell vi hadde hørt om. Et fjell med 7 farger. Det er en kjent turist attraksjon her på Mauritius. Vi forhørte oss litt om veien og la igjen ut på tur. Girlsa på roadtrip som vi kalte oss :) Denne gangen skulle vi til et sted som heter Chamarel. Litt lenger sør enn nasjonalparken. Nå fikk jeg utfordret venstrekjøringen min med en god kjøretur oppi fjellene. Med smale veier og masse skarpe svinger, som kan sammenliknes med noen steder opp mot Gaustablikk! :p Først kom vi til et utsiktssted hvor vi kunne se en flott, stor foss. På vei videre opp mot ”7 coloured earth” begynte det å øseregne. Vi betalte penger for å få kjøre videre innover, 125 rupies på hver. Sånn ca 20 kroner. Vi satt litt i bilen på parkeringen og håpet at regnet ville gi seg, men skjønte ganske kjapt at dette ville fortsette en god stund. Med kun Tordis med paraply, løp vi andre på stien mot stedet vi kunne se på fjellet. Vi fikk stått under et tak og tatt noen bilder av fjellet. Om sant skal sies, så var ikke fjellet så fantastisk når det ikke var sol. Fargene ville nok kommet mye klarere frem da. Men vi fikk vært der, sett det og vært turister på tur ;) Regnet ville fremdeles ikke gi seg, og ble stadig verre. I regn verre enn jeg noensinne har sett hjemme i Norge, løp vi ut og ned mot bilen. På sånn ca. to sekunder var vi klissvåte helt inn. Vi satte oss i bilen som noen druknet katter, alle utenom Tordis som hadde gått under paraplyen sin :) Vi hadde planer om å stoppe et sted oppi fjellene for å spise på resturant, men satte heller kursen hjemover. Vi trang en dusj og noen tørre klær. Når vi hadde fått ”varmen” (Dvs. tørre klær. Varmen er her hele tiden!!), fant Madde og jeg ut at vi hadde lyst til å dra på Mc. Donnalds. Det hadde vi nemlig sett at fantes i Port Louis. Vi gikk igjen inn, med valpeøyne, og spurte Thomas om å låne bilen enda litt til. Hehe. Heldigvis fikk vi et ja og vi to satte kursen opp mot nord. Etter å ha funnet en parkering i storbyen, nøt vi burger og nuggets på Mc`ern ;) Alt i alt, hadde vi en helt super dag! Og med kjøring både i sør, vest og nord, alt på samme dag :)
Forrige lørdag var vi forresten på ”spa”. Madde, Heidi og jeg hadde bestilt full kroppsmassasje i 75 minutter. Det innebar virkelig full kroppsmassasje i ordets rette forstand. Det var fra tærne og opp til hodet. Og innimellom der var det til og med massasje av pupper.. Litt ubehagelig, men ble kjapt vant til det. Hehe! Uansett, massasjen var god. Ikke full pott fra oss, men absolutt greit nok til å betale 240 norske kroner for 1.5 time med massasje! Det skal jeg nok unne meg et par ganger til her nede, kanskje bare ikke på samme stedet :)
Til uka er det full arbeidsuke, det vil si fra mandag til og med torsdag. Til fredag kommer kjæresten til Madeleine hit. Han skal være i to uker. Til helga, søndag, så skal vi til Casela. En type dyrepark. Der skal jeg walk and interact with a lion. Det kan bli spennenede! Litt blandede følelser, men jeg elsker jo de dyra så er en unik sjanse. Kan ikke vente! :) For et par måneder tilbake var det en ulykke der. Ei dame som ble bitt av en løve. Er ikke helt sikker på hvor omfattende det er, men de sier at hun etter hvert vil bli frisk igjen. Skummelt! Det skal også sies at damen ikke hadde gjort som instruktøren sa, at hun hadde blitt hysterisk..
Vi snakker også om en ny katamarantur. Denne gangen i øst. Når den blir er ikke helt bestemt enda, så det får jeg komme tilbake til senere :)
Det var i alle fall en liten oppdatering om mine opplevelser siste uka. Jeg håper dere fremdeles har det fint i kalde Norge og nyter vinteren fullt ut :p Dere får heller drømme dere litt bort i bildene fra Mauritius :)
fredag 21. januar 2011
Jobb, hverdag og public holiday!
Denne jobbuka har vært super! Litt fordi det kun har vært tre arbeidsdager, men mest fordi disse tre dagene har vært kjempe bra! Mandag skulle jeg få være sammen med en av SOS- familiene på ettermiddagen for første gang. Jeg skulle være der fra barna kom hjem fra skole og barnehage, for å se hvordan hverdagen kunne hos denne familien kunne være. Familien består av en SOS-mamma, en SOS-tante og 8 barn. Jeg var på jobb litt før klokka 15 og da var de to minste barna hentet hjem fra barnehagen. Tidligere har jeg vært en dag på avdelingen deres i barnehagen, så de gjenkjente meg fra det. Ikke lenge etterpå kom de andre seks barna hjem fra skolen. Jeg skravlet masse med de to voksne og ble godt kjent med de, mens med barna ble det ikke såå mye snakking mer tøsing, leking og kos! Jeg spiste middag sammen med de, og meg og SOS- mamman tok med oss noen av barna ned i en liten, lokal kiosk nedi gata. Der hadde jeg ikke fått lov til å gå alene når det er mørkt og jeg er glad jeg hadde med meg hun mamman. Folka kikket godt på meg nemlig. Hehe! Dro hjem i 20 tiden med taxi. Bussen går nemlig ikke etter 18.30 på kvelden. Hadde en helt super ettermiddag, og fikk med meg det meste av rutiner i deres hverdag etter skolen. En helt super familie, både barn og voksne! :)
Tirsdagen skulle jeg bare jobbe i barnehagen. Denne gangen med de største kidsa! Sist var jeg med de minste.. De to barnehagetantene var begge veldig hyggelige, men ikke så veldig gode i engelsk. Vi klarte likevel å gjøre oss godt forstått! Barna var nysgjerrige og søte! Disse barna er 4-5 år og skal dermed forberedes for å begynne på skolen. Det merket jeg godt, i og med at de var en del undervisning med dager, måneder, årstider osv. Dette var på både kreolsk og litt på engelsk. Hver gang det var noe ”fritid” måtte de øve på å skrive navnet sitt. Det var 30 barn på 2 voksne, likevel var barna veldig selvstendige og flinke. Til tross for dette så var hun ene barnehagetanten veldig streng. Hun smalt i bordet med en lang linjal så det smalt etter for å få det stille, jeg skvatt så noen ganger at jeg nesten ville si ifra til henne. Hehe! Barna var ute å lekte på noen av de få lekestativ de har i sånn ca 10 minutter. Det er for varmt til å skli på sklia, og nesten for varmt å være ute i sola lenger. Uansett, en fin dag i barnehagen! :)
Onsdag skulle jeg endelig få være med SOS- Children Villages sitt Family straithening program (FSP). Dette kan likne en del på barnevernet vi har i Norge. De er en gruppe på ca. 10 personer som har sin base på SOS i Bambous (hvor jeg jobber). Igjen er de delt inn i team som har ansvar for hver sin del (områder) på øya. De har ansvar for oppfølging av noen eks SOS-barn som har flyttet ut for seg selv, og ulike familier. For familiene er det mest forbygging gjennom tiltak som hjelp til økonomi, mat, råd og veiledning, og oppfølging. Jeg skulle denne gangen få være med tre sosialarbeidere. Han eneste mannen som er i FSP, en mann på 63 år, var han som møtte meg når jeg kom på jobb. Han fortalte at vi skulle kjøre til Port Lois (ca. 45 min) hvor vi skulle plukke opp de to andre (to kjempe koselige damer). Videre derfra kjørte vi opp i nord, ca. 45 min til. Der skulle vi hjem til ei eks- SOS jente på 19 år. Hun hadde tidligere vært gift, men var skilt. Hun flyttet mye rundt og var ikke sånn super stabil. Nå hadde hun ny kjæreste og venter barn med han om 2 måneder. Vi møtte ei søt og blid jente. Hun syntes det var helt greit at jeg var med, men hun kunne ikke engelsk. Bare kreol. Magen var ganske stor og hun gikk ganske mye, men var ikke noe klaging på henne likevel. Datteren hennes på 3 år var i barnehagen og kjæresten var på jobb. Hun viste oss hjemmet hennes, som var et slikt lite ”blikkskur” som vi ser på tv og som vi forbinder med fattigdom i Afrika. Det var et lite rom med en liten ”kjøkkenkrok”. Kjøkkenkroken bestod av en gassbeholder/tank på gulvet med en slange opp til en liten plate. Det hang et par kjøkkenredskaper på veggen. Ellers var det en liten krakk og en ”dobbeltseng”. I denne sengen sov henne selv, kjæresten og datteren. Snart nå også en liten bebis. Det hang en lyspære ned fra taket i en ledning. Jeg så litt ekstra på det elektriske og Martin, du hadde aldri i verden godkjent dette ;p Haha! Ikke at jeg hadde forventet det heller. Nesten ikke noe i det landet her som hadde blitt godkjent For leie av ”skuret”, strømmen og litt vann på utsiden betalte hun 1400 rupies i måneden. Det er omtrent 280 norske kroner. Det er ganske mye penger for ett lite ”rom”, og for ei 19 år gammel jente med snart to barn. Jenta hadde også et blått øye med blodutredelse. Sosialarbeiderne spurte om hun ble slått, men dette nektet hun for. Verken jeg eller sosialarbeiderne fra SOS er sikre på om det er dette som er sannheten.. Selv om det meste av samtalen gikk på kreol og jeg ikke forstod, fikk jeg med meg mye. Hun ene sosialarbeideren oversatte også stadig til meg. Jenta så stadig på meg og smilte. På slutten av samtalen fikk vi begge to spørre hverandre om det var noe vi var nysgjerrige på, også oversatte de andre for oss. Jeg fikk veldig hjertet for henne, og jeg håper jeg får muligheten til å møte henne igjen gjennom jobben før jeg drar hjem til Norge igjen!! :) Etter dette møtet satt jeg igjen med masse tanker om hvordan det måtte være for denne unge jenta og leve uten familie til å ta vare på seg, med snart to barn. Jeg er så nysgjerrig på hvordan hverdagen hennes egentlig er. Kunne virkelig ønske jeg fikk vite det, men det gjør jeg nok aldri…
Etter dette besøket snakket vi en del i bilen, og sosialarbeiderne spurte meg litt om hvilken tanker jeg gjorde meg. Egentlig var det bare dette ene besøket vi skulle på denne dagen, men siden vi var i nord og de hadde lyst til å vise meg noen ting rundt omkring, fant de ut at de skulle innom å hilse på en av klient familiene deres. På veien til denne familien viste de meg en veldig fin strand (ikke offentlig, med lite folk og visstnok farlig for turister). Da vi kom til den neste familien fikk jeg vel nesten ikke puste. Denne familien bodde i et bittelite ”murhus” med to små rom. Det ene rommet var stue, kjøkken og soverom og det andre var bare et lite rom til oppbevaring. Familien bestod av en bestemor, sønnen hennes og 8 barn. Moren til disse 8 barna hadde bare forlatt barna hos bestemoren mens hun dro til UK. Der skulle hun visstnok studere. Hun hadde sendt bittelitt penger et par ganger men dette sluttet hun med da hun ikke kunne jobbe stort ved siden av studiene. I tillegg til disse 8 barna hadde denne bestemoren en sønn som var syk. Han lå på sofan/senga mens vi var der inne. Han var syltynn og sov hele tiden mens vi var der. Bestemoren, som var ei søt dame med ruller i håret, fortalte at han var ikke bare fysisk syk, men også veldig deprimert. Han lå der dag ut og dag inn. Tre av barna var til stedet mens vi var der. De hadde helt råtne, brune tenner og så underernærte ut. De smilte ikke stort. Lukten i rommet var ikke god, mens de tusen fluene svirret rundt oss og på oss hele tiden. Barna så ikke glade ut, de stod bare å hørte på bestemoren snakke med oss. Jeg kan ærlig talt ikke engang beskrive dette besøket. Det finnes vel nesten ikke ord. Det var så utrolig skittent, uhygenisk.. Man så virkelig fattigdommen som fantes i dette huset. Bestemoren fortalte også at nå hadde de ikke hatt noe særlig å spise i nesten 5 dager. Han mannen fra SOS som var deres saksbehandler fortalte deretter at ettersom det ikke var deres tur til å få besøk (det var bare fordi at jeg skulle få besøke en familie til denne dagen) så hadde de heller ikke med mat, penger og liknende til dem. Besøket hos denne familien satte virkelig i gang tankene igjen. Jeg har vel virkelig aldri sett noe så urent og fattig som dette. Det var helt urealistisk. Da vi satte oss i bilen igjen spurte sosialarbeiderne meg om jeg hadde noen tanker om dette besøket i forhold til det andre, og det ble litt refleksjon.
På vei tilbake til jobb stoppet vi på en liten, typisk Mauritisk resturant hvor vi skulle spise lunsj. Når de var på hjemmebesøk i det området pleide de ofte å spise der. Det var noe kylling og ris greier, smakte kjempe godt. Da vi skulle betalte nektet de meg å betale for maten min. Det var de som hadde bedt med meg og da var det de som skulle spandere. Jeg blir til tider helt flau over rausheten deres her nede… Vi satte av hun ene sosialarbeideren som skulle ta bussen hjem. Turen gikk nå videre tilbake mot Port Lois. Før vi kom til Port Lois tok de meg til et stort indisk tempel. Jeg fikk lov til å gå inn for å ta bilder. De to andre måtte stå på utsiden fordi de var ikke ønsket inn der. Grunnen var at de ikke var hinduer, men kristen og muslim. Jeg måtte ta av meg skoa og ikke kunne ha spist annet kjøtt enn kylling samme dag for å få lov til å gå inn. Tempelet var kjempe flott, og utrolig fargerikt. Morsomt å ha vært inne i et av dem! Nå ville de ville ta meg med på et stort marked i Port Lois. Jeg sa de ikke behøvde det, og at det gikk utover både deres arbeidstid og fritid. Men de ønsket dette, om jeg ikke hadde noen spesiell tid jeg måtte være tilbake på. For de som ikke skulle vite det er Port Lois hovedstaden på Mauritius og trafikken er helt sinnsyk! Vi brukte over 30 min på å kjøre rundt for i det hele tatt finne parkeringplass. Det var et stykke å gå i byen før vi kom til markedet. Var helt supert å gå med dem rundt og de tvang meg til og med til litt shopping! Når man går med bare turister stiger prisene med mange ganger fordi vi er hvite. Går vi med lokale får vi prisene ganske mye ned, så de forhandlet for meg og jeg betalte. Hehe! Fikk kjøpt meg tre indiabukser :) Det var glovarmt å gå rundt i byen og inni det markedet i 35-40 varmegrader, men en utrolig opplevelse. Vi skal nok tilbake der, alle jentene :)
Jeg var hjemme i leiligheten i 17 tiden og dagen hadde vært helt topp! Og som de passet på å si til meg, at nå har jeg noen nye, gode venner! :)
Torsdagen hadde vi fri fra jobb! Dette fordi det var en offentlig helligdag. Første delen av dagen lå vi på den nydelige stranda vår her i Flic En Flac. Fantastisk vær og brunfargen kommer snikende :) Herlig! Helligdagen kalte de Cavadee. Det var en helligdag for hinduene. En veldig interessant dag med merkelige ritauler. De ofrer seg for en av gudene, og smerte er en stor del av dagen. Vi fikk se litt av det da vi dro inn til byen Quate Borne for å se markedet der. Jeg begynte å gråte. Jeg orket ikke se på. Tok et par bilder kjapt og måtte nesten snu meg vekk. De gikk barbent på brennende asfalt, de hadde stenger gjennom kinnet, inn i tunget for så å ut av det andre kinnet. De hadde festet store, tunge vogner med bolter inne i huden i ryggen som de gikk å dro hele dagen.. Et grusomt syn. Jeg forstår bare ikke hvordan religioner og kulturer kan innebære så mye frivillig smerte. Om dere har lyst til å lese mer om denne helligdagen så google det, eller gå inn på denne internettadressen:
http://www.mysterra.org/webmag/mauritius/cavadee.html
Til tross for denne litt skremmende opplevelsen så koste vi oss veldig mye på markedet etterpå. Vi tok taxi inn til denne byen og taxien skulle vente på oss i 2 timer før han skulle kjøre oss hjem igjen. Dette betalte vi 900 rupies for, altså 190 kroner. Det hadde dere ikke fått til i Pærsgrunn tenker jeg??! ;) På markedet var vi alle fire helt oppsatt på indiabukser (jeg har fått de tre andre hektet, laget en ny trend blant oss). Det endte med at vi dro hjem med 20 nye indiabukser ;) Haha! Pluss litt annet stæsj! :)
I dag, fredag, har været vært overskyet hele dagen. Fredagene her nede har vi studiedag. Madeleine har vært på jobb i dag, grunnet at hun ønsker fri når hun får besøk av kjæresten her nede. Maiden har vært her for første gang i dag. Hun gjorde rett og slett en slett jobb! Men hun kan verken engelsk eller fransk, så vanskelig å få kommunisert med henne! Noe av det beste hun gjorde var å fjerne en DIGER kakkelakk fra badet til Madde og meg. Vi hadde nemlig besøk av den største kakkelakken jeg har sett før. Hun drepte den (ikke spør meg hvordan) og sopet den opp på brettet. Jaja, satser stort på at det var dronningen, kongen eller what ever og at det ikke kommer noen flere!! Huff og huff! Ellers har Heidi, Tordis og jeg tatt bussen til Bambous (området hvor jeg jobber) fordi det er en ganske grei matbutikk der. Litt billigere enn Spar som vi har her i Flic En Flac. Vi gikk rundt og surret en stund, handlet litt og satte oss på bussen tilbake med matposene våre. Ellers har vi bare slappet av hjemme i dag! I kveld skal vi ut å spise. Det er jo faktisk freddan!! ;)
Det var kort oppsummert fra uka mi, så langt. Vil dere se bilder fra det jeg har fortalt om, så se på albumet Mauritius 2010 på facebook.
God hælj til dere der hjemme! Nyt den!! :-)
Tirsdagen skulle jeg bare jobbe i barnehagen. Denne gangen med de største kidsa! Sist var jeg med de minste.. De to barnehagetantene var begge veldig hyggelige, men ikke så veldig gode i engelsk. Vi klarte likevel å gjøre oss godt forstått! Barna var nysgjerrige og søte! Disse barna er 4-5 år og skal dermed forberedes for å begynne på skolen. Det merket jeg godt, i og med at de var en del undervisning med dager, måneder, årstider osv. Dette var på både kreolsk og litt på engelsk. Hver gang det var noe ”fritid” måtte de øve på å skrive navnet sitt. Det var 30 barn på 2 voksne, likevel var barna veldig selvstendige og flinke. Til tross for dette så var hun ene barnehagetanten veldig streng. Hun smalt i bordet med en lang linjal så det smalt etter for å få det stille, jeg skvatt så noen ganger at jeg nesten ville si ifra til henne. Hehe! Barna var ute å lekte på noen av de få lekestativ de har i sånn ca 10 minutter. Det er for varmt til å skli på sklia, og nesten for varmt å være ute i sola lenger. Uansett, en fin dag i barnehagen! :)
Onsdag skulle jeg endelig få være med SOS- Children Villages sitt Family straithening program (FSP). Dette kan likne en del på barnevernet vi har i Norge. De er en gruppe på ca. 10 personer som har sin base på SOS i Bambous (hvor jeg jobber). Igjen er de delt inn i team som har ansvar for hver sin del (områder) på øya. De har ansvar for oppfølging av noen eks SOS-barn som har flyttet ut for seg selv, og ulike familier. For familiene er det mest forbygging gjennom tiltak som hjelp til økonomi, mat, råd og veiledning, og oppfølging. Jeg skulle denne gangen få være med tre sosialarbeidere. Han eneste mannen som er i FSP, en mann på 63 år, var han som møtte meg når jeg kom på jobb. Han fortalte at vi skulle kjøre til Port Lois (ca. 45 min) hvor vi skulle plukke opp de to andre (to kjempe koselige damer). Videre derfra kjørte vi opp i nord, ca. 45 min til. Der skulle vi hjem til ei eks- SOS jente på 19 år. Hun hadde tidligere vært gift, men var skilt. Hun flyttet mye rundt og var ikke sånn super stabil. Nå hadde hun ny kjæreste og venter barn med han om 2 måneder. Vi møtte ei søt og blid jente. Hun syntes det var helt greit at jeg var med, men hun kunne ikke engelsk. Bare kreol. Magen var ganske stor og hun gikk ganske mye, men var ikke noe klaging på henne likevel. Datteren hennes på 3 år var i barnehagen og kjæresten var på jobb. Hun viste oss hjemmet hennes, som var et slikt lite ”blikkskur” som vi ser på tv og som vi forbinder med fattigdom i Afrika. Det var et lite rom med en liten ”kjøkkenkrok”. Kjøkkenkroken bestod av en gassbeholder/tank på gulvet med en slange opp til en liten plate. Det hang et par kjøkkenredskaper på veggen. Ellers var det en liten krakk og en ”dobbeltseng”. I denne sengen sov henne selv, kjæresten og datteren. Snart nå også en liten bebis. Det hang en lyspære ned fra taket i en ledning. Jeg så litt ekstra på det elektriske og Martin, du hadde aldri i verden godkjent dette ;p Haha! Ikke at jeg hadde forventet det heller. Nesten ikke noe i det landet her som hadde blitt godkjent For leie av ”skuret”, strømmen og litt vann på utsiden betalte hun 1400 rupies i måneden. Det er omtrent 280 norske kroner. Det er ganske mye penger for ett lite ”rom”, og for ei 19 år gammel jente med snart to barn. Jenta hadde også et blått øye med blodutredelse. Sosialarbeiderne spurte om hun ble slått, men dette nektet hun for. Verken jeg eller sosialarbeiderne fra SOS er sikre på om det er dette som er sannheten.. Selv om det meste av samtalen gikk på kreol og jeg ikke forstod, fikk jeg med meg mye. Hun ene sosialarbeideren oversatte også stadig til meg. Jenta så stadig på meg og smilte. På slutten av samtalen fikk vi begge to spørre hverandre om det var noe vi var nysgjerrige på, også oversatte de andre for oss. Jeg fikk veldig hjertet for henne, og jeg håper jeg får muligheten til å møte henne igjen gjennom jobben før jeg drar hjem til Norge igjen!! :) Etter dette møtet satt jeg igjen med masse tanker om hvordan det måtte være for denne unge jenta og leve uten familie til å ta vare på seg, med snart to barn. Jeg er så nysgjerrig på hvordan hverdagen hennes egentlig er. Kunne virkelig ønske jeg fikk vite det, men det gjør jeg nok aldri…
Etter dette besøket snakket vi en del i bilen, og sosialarbeiderne spurte meg litt om hvilken tanker jeg gjorde meg. Egentlig var det bare dette ene besøket vi skulle på denne dagen, men siden vi var i nord og de hadde lyst til å vise meg noen ting rundt omkring, fant de ut at de skulle innom å hilse på en av klient familiene deres. På veien til denne familien viste de meg en veldig fin strand (ikke offentlig, med lite folk og visstnok farlig for turister). Da vi kom til den neste familien fikk jeg vel nesten ikke puste. Denne familien bodde i et bittelite ”murhus” med to små rom. Det ene rommet var stue, kjøkken og soverom og det andre var bare et lite rom til oppbevaring. Familien bestod av en bestemor, sønnen hennes og 8 barn. Moren til disse 8 barna hadde bare forlatt barna hos bestemoren mens hun dro til UK. Der skulle hun visstnok studere. Hun hadde sendt bittelitt penger et par ganger men dette sluttet hun med da hun ikke kunne jobbe stort ved siden av studiene. I tillegg til disse 8 barna hadde denne bestemoren en sønn som var syk. Han lå på sofan/senga mens vi var der inne. Han var syltynn og sov hele tiden mens vi var der. Bestemoren, som var ei søt dame med ruller i håret, fortalte at han var ikke bare fysisk syk, men også veldig deprimert. Han lå der dag ut og dag inn. Tre av barna var til stedet mens vi var der. De hadde helt råtne, brune tenner og så underernærte ut. De smilte ikke stort. Lukten i rommet var ikke god, mens de tusen fluene svirret rundt oss og på oss hele tiden. Barna så ikke glade ut, de stod bare å hørte på bestemoren snakke med oss. Jeg kan ærlig talt ikke engang beskrive dette besøket. Det finnes vel nesten ikke ord. Det var så utrolig skittent, uhygenisk.. Man så virkelig fattigdommen som fantes i dette huset. Bestemoren fortalte også at nå hadde de ikke hatt noe særlig å spise i nesten 5 dager. Han mannen fra SOS som var deres saksbehandler fortalte deretter at ettersom det ikke var deres tur til å få besøk (det var bare fordi at jeg skulle få besøke en familie til denne dagen) så hadde de heller ikke med mat, penger og liknende til dem. Besøket hos denne familien satte virkelig i gang tankene igjen. Jeg har vel virkelig aldri sett noe så urent og fattig som dette. Det var helt urealistisk. Da vi satte oss i bilen igjen spurte sosialarbeiderne meg om jeg hadde noen tanker om dette besøket i forhold til det andre, og det ble litt refleksjon.
På vei tilbake til jobb stoppet vi på en liten, typisk Mauritisk resturant hvor vi skulle spise lunsj. Når de var på hjemmebesøk i det området pleide de ofte å spise der. Det var noe kylling og ris greier, smakte kjempe godt. Da vi skulle betalte nektet de meg å betale for maten min. Det var de som hadde bedt med meg og da var det de som skulle spandere. Jeg blir til tider helt flau over rausheten deres her nede… Vi satte av hun ene sosialarbeideren som skulle ta bussen hjem. Turen gikk nå videre tilbake mot Port Lois. Før vi kom til Port Lois tok de meg til et stort indisk tempel. Jeg fikk lov til å gå inn for å ta bilder. De to andre måtte stå på utsiden fordi de var ikke ønsket inn der. Grunnen var at de ikke var hinduer, men kristen og muslim. Jeg måtte ta av meg skoa og ikke kunne ha spist annet kjøtt enn kylling samme dag for å få lov til å gå inn. Tempelet var kjempe flott, og utrolig fargerikt. Morsomt å ha vært inne i et av dem! Nå ville de ville ta meg med på et stort marked i Port Lois. Jeg sa de ikke behøvde det, og at det gikk utover både deres arbeidstid og fritid. Men de ønsket dette, om jeg ikke hadde noen spesiell tid jeg måtte være tilbake på. For de som ikke skulle vite det er Port Lois hovedstaden på Mauritius og trafikken er helt sinnsyk! Vi brukte over 30 min på å kjøre rundt for i det hele tatt finne parkeringplass. Det var et stykke å gå i byen før vi kom til markedet. Var helt supert å gå med dem rundt og de tvang meg til og med til litt shopping! Når man går med bare turister stiger prisene med mange ganger fordi vi er hvite. Går vi med lokale får vi prisene ganske mye ned, så de forhandlet for meg og jeg betalte. Hehe! Fikk kjøpt meg tre indiabukser :) Det var glovarmt å gå rundt i byen og inni det markedet i 35-40 varmegrader, men en utrolig opplevelse. Vi skal nok tilbake der, alle jentene :)
Jeg var hjemme i leiligheten i 17 tiden og dagen hadde vært helt topp! Og som de passet på å si til meg, at nå har jeg noen nye, gode venner! :)
Torsdagen hadde vi fri fra jobb! Dette fordi det var en offentlig helligdag. Første delen av dagen lå vi på den nydelige stranda vår her i Flic En Flac. Fantastisk vær og brunfargen kommer snikende :) Herlig! Helligdagen kalte de Cavadee. Det var en helligdag for hinduene. En veldig interessant dag med merkelige ritauler. De ofrer seg for en av gudene, og smerte er en stor del av dagen. Vi fikk se litt av det da vi dro inn til byen Quate Borne for å se markedet der. Jeg begynte å gråte. Jeg orket ikke se på. Tok et par bilder kjapt og måtte nesten snu meg vekk. De gikk barbent på brennende asfalt, de hadde stenger gjennom kinnet, inn i tunget for så å ut av det andre kinnet. De hadde festet store, tunge vogner med bolter inne i huden i ryggen som de gikk å dro hele dagen.. Et grusomt syn. Jeg forstår bare ikke hvordan religioner og kulturer kan innebære så mye frivillig smerte. Om dere har lyst til å lese mer om denne helligdagen så google det, eller gå inn på denne internettadressen:
http://www.mysterra.org/webmag/mauritius/cavadee.html
Til tross for denne litt skremmende opplevelsen så koste vi oss veldig mye på markedet etterpå. Vi tok taxi inn til denne byen og taxien skulle vente på oss i 2 timer før han skulle kjøre oss hjem igjen. Dette betalte vi 900 rupies for, altså 190 kroner. Det hadde dere ikke fått til i Pærsgrunn tenker jeg??! ;) På markedet var vi alle fire helt oppsatt på indiabukser (jeg har fått de tre andre hektet, laget en ny trend blant oss). Det endte med at vi dro hjem med 20 nye indiabukser ;) Haha! Pluss litt annet stæsj! :)
I dag, fredag, har været vært overskyet hele dagen. Fredagene her nede har vi studiedag. Madeleine har vært på jobb i dag, grunnet at hun ønsker fri når hun får besøk av kjæresten her nede. Maiden har vært her for første gang i dag. Hun gjorde rett og slett en slett jobb! Men hun kan verken engelsk eller fransk, så vanskelig å få kommunisert med henne! Noe av det beste hun gjorde var å fjerne en DIGER kakkelakk fra badet til Madde og meg. Vi hadde nemlig besøk av den største kakkelakken jeg har sett før. Hun drepte den (ikke spør meg hvordan) og sopet den opp på brettet. Jaja, satser stort på at det var dronningen, kongen eller what ever og at det ikke kommer noen flere!! Huff og huff! Ellers har Heidi, Tordis og jeg tatt bussen til Bambous (området hvor jeg jobber) fordi det er en ganske grei matbutikk der. Litt billigere enn Spar som vi har her i Flic En Flac. Vi gikk rundt og surret en stund, handlet litt og satte oss på bussen tilbake med matposene våre. Ellers har vi bare slappet av hjemme i dag! I kveld skal vi ut å spise. Det er jo faktisk freddan!! ;)
Det var kort oppsummert fra uka mi, så langt. Vil dere se bilder fra det jeg har fortalt om, så se på albumet Mauritius 2010 på facebook.
God hælj til dere der hjemme! Nyt den!! :-)
søndag 16. januar 2011
Nye folk, indisk bryllup og strandkos!
Sånn - da har jeg endelig fått surret meg til å skrive et lite innlegg! Når helgen kommer og man først har tid til ”og ikke gjøre noe” er det ikke alltid første prioritet å blogge.. Vil jo selvfølgelig holde dere der hjemme oppdatert, men er bare litt tiltak å få ut fingærn! :p Skal i alle fall være flink til å blogge når det er noe spesielt som har skjedd!
Fredagene her nede har vi studiedag. Før bacheloroppgaven kommer ordentlig i gang, vil disse studiedagene betyr FRIDAGER! Herlig!
Fredagen ble Madde og meg spurt av Simon (Sandefjordsgutt) om vi ville bli med han og en kompis på et shoppingsenter et lite stykke unna Flic En Flac. Det ville vi selvfølgelig, noe som gjorde at lommeboka fikk svi litteranne! :p På dette kjøpesenteret hadde de nemlig ”Mango” (klesbutikk som også er kjent hjemmefra). Der er prisene de samme som hjemme. Ble en kjole og to par solbriller (ettersom jeg tror jeg har klart å glemme solbrillene mine hjemme i Norge??!). Jeg fikk også grinet meg til ovenfor Simon å kjøre innom Mr. Price. Det er en stor, stor butikk/kjede som jeg shoppet masse i når jeg var i Sør-Afrika! Mr. Price har alt- klær, sko, vesker, smykker, interiør også videre.. Ble en caps, stråhatt, undertøy (Nei Maria, jeg fant ikke de ordentlige gode bæstemors trusene vi kjøpe i SA! Kjipt!!), sko osv. Vi kjøpe også noen veldig søte bokser i rosa farge til å få det litt mer organisert i badet vårt! :)
Uansett, super koselig tur! Fredags kveld gikk med til litt øl og en tur til noen andre på vår alder som leier en leilighet ikke langt fra oss. Der har de en tak terrasse som vi var på. Det er noen tyske jenter som bor der. Der var folk både fra Tyskland, Tsjekkia, Mauritius og oss fra Norge. Veldig koselig å snakke litt med noen nye mennesker! :)
Lørdagen var ganske så spennende! Da var jeg nemlig i et indisk bryllup! :)
Madde har familie hjemme i Norge som kjenner en Mauritisk familie som bor i nord her på øya. De hadde snakket sammen og hun ble bedt i bryllup til naboen deres. Madeleine spurte om hun fikk lov til å ha med seg meg. Litt fordi at da slapp hun å reise alene helt opp til nord (igrunn ikke så langt. 45 min med bil, men gaanske mye lenger med buss), og litt fordi jeg hadde sinnsykt lyst til å få med meg denne opplevelsen! :) Det var helt i orden for dem, og i 11 tiden på formiddagen satte vi oss på bussen til Port Louis. Heidi og Tordis (de to andre jentene jeg bor med) ble også med, de ville nemlig se byen og shoppe litt.
I Port Louis møtte vi sønnen til de familien til Madde kjenner. Han er 27 år og har studert i London i 8 år og nettopp flyttet hjem hit til Mauritius. I byen møtte vi også tvillingbroren hans. Vi tok bussen sammen til byen de bodde i, turen tok omtrendt 45 min med buss (myyye mindre tid med bil). Vi dro hjem til familien demmes hvor moren og faren ventet på å møte oss. Moren var en utrolig søt dame som var god i engelsk. Faren var også en veldig søt mann, men langt ifra like god i engelsk. Han hadde på seg en Italia drakt (fotball), så jeg fikk i alle fall kommunisert litt med han gjennom den :) Huset var så som så. Det skulle vel i grunn være sånn middelklasse hus, var koselig der. Når vi kom måtte vi bare sette oss til bordet og det ble satt frem fat med kaker, kjeks, hjemmelaget kyllingnuggets med grønnsaker inni, loffskiver med ost og en del mer. Det var bare til oss to fordi vi var gjester. For det første var det jo ikke alt som så så veldig trygt og godt ut (vi er jo litt kresne begge to) og for det andre var det jo så sinnsykt mye mer enn to personer kan klare å spise. Etter hvert når de så at vi ble mette så tok gutta litt mat også, men ikke på en tallerken som vi fikk. For dem var det serviett.
Moren tok oss så med inn på soverommet hennes, hvor hun la frem masse kjoler. Vi skulle nemlig plukke ut en kjole vi ville ha på oss i bryllupet. Mer om denne kjolen skal jeg fortelle etterpå. Etter dette tok tvillingene og en kompis av dem oss med ut på kjøretur til en strand for å bade. Dette var kjempe koselig og vi ble mer kjent med de. Kompisen var i starten litt sjenert ettersom han ikke syntes engelsken hans var så god, men etter hvert som han ble ”varm i trøya” skravlet han også :) Han jobbet forresten som politi. Brødrene jobber som lærer og som bankmann. Alle ordentlig koselige gutter. Badingen var super og stedet var fint! Både vannet og temperaturen i nord er varmere enn her hos oss i vest. Og vi som trodde vi hadde det varmt nok???! Hehe.. De kjører helt vilt her nede, og med disse guttene var det ingen unntak. Vi satt baki, og det var ikke noen sikkerhetsbelter der. Men vi overlevde jaggu! Følte meg tryggere med de enn når jeg tar buss Etter denne badeturen, dro vi hjem igjen. Da ble vi ”tvunget” til å dusje, vi fikk rene håndklær og alt vi trang. Deretter var det igjen inn på rommet til ”mor” hvor vi måtte kle av oss og hun tullet oss inn i dette antrekket. Nydelige kjoler og vi følte oss som prinsesser (sett bort i fra all svettingen, hehe)! Det var utrolig varmt! Vi måtte også sminke oss og låne smykker. Når alle var kledd opp gikk vi til stedet hvor bryllupet var.
Et indisk bryllup er ganske så annerledes enn hjemme i Norge. For det første varer disse bryllupene i 3 hele dager! Første dagen er det bare bruden som får delta på sermonien. I løpet av dagen er det masse folk (familie, venner, naboer osv) som kommer. Bruden, moren til bruden og forlover sitter på stoler slik at alle kan se de, men det er satt ut masse stoler hvor gjestene kan sitte å se på. Folk pynter seg veldig fint, spesielt damene. Damene går i noe de kaller ”Saree”. Saree er slike kjoler vi hjemme i Norge alltid forbinner med inderne. Det er en type kort skjorte, 5 meter langt stoff og et underskjørt. Underskjørtet blir snurpet sammen så man så vidt får puste. Skjorta er veldig kort, til rett under bhen. Det 5 meter lange stoffet skal surres rundt deg på en spesiell måte og festes oppi dette underskjørtet (grunnen til at det skal være så stramt er for å klare å holde alt stoffet). Først satt vi litt på stoler og så bruden bli velsignet med en hel masse tradisjonelle rutiner. Hele denne dagen var for at bruden skulle hylles før hun giftes bort til mannen. Brudegommen var da ikke tilstedet. Etter å ha sett litt og tatt noen bilder, ble vi vist til et bord hvor vi skulle få servert mat. Der var det masse indisk mat. Vi fikk litt av alt på et slags papirark. Alt var suppeaktig. Det var grønnsaker, potetopplegg, most banan, ris, et slags nan-brød og masse annet ukjent. Dette skulle alt spises med hendene, uten å vaske de først. Tro det eller ei, men til tross for utfordringen med å få maten opp fra ”arket” og spise med hendene, syntes jeg maten var knall god! Overraskende! Jeg har heller enda ikke blitt gæren i magen, noe jeg var helt sikker på at jeg kom til å bli! :p Var masse spennende og nye inntrykk i bryllupet, vi var der bare i ca. 1.5 time før vi gikk tilbake til huset deres. Der fikk vi ta av de varme klærne, så fikk vi litt kald is. Kvelden var der, og tvillingene og kompisen skulle kjøre oss med bil helt tilbake til Flic En Flac. Før dette var vi helt på det nordligste punktet i Grand Bay. Det var mørkt, så vi fikk ikke sett så mye av byen eller vannet så vi skal tilbake på dagtid en annen gang :) Turen hjem tok 50 min med bil. Alt i alt en kjempe flott dag, en super opplevelse som alltid vil huskes!! :) Guttene har allerede bedt oss opp igjen og vil ta oss med for å se på masse av det de har her på Mauritius, så det er nok ikke siste gangen vi var med dem. Alle er utrolig gjestfrie her, og de ønsker å gi oss alt de kan gi. Brødrene ville gjerne låne oss playstation deres (noe vi selvfølgelig nektet), mens moren ville gi oss en Saree (kjole). Vi fikk velge hver vår kjole fra klesskapet hennes! Utrolig søt dame! Vi ønsket ikke å bare få denne, så vi gav henne 500 rupi hver, som i norske kroner er ca 100. Altså, ingenting! Hun ønsket dem ikke, men vi ønsket heller ikke å bare få. Så hun tok dem til slutt imot.
I dag, søndag, har vi vært på stranda. Jeg bare i 3 timer, grunnet sist da jeg ble så solbrent. Det er nå helt fint igjen, bare litt småflassing. På de 3 timene i dag med masse solfaktor 50 og 25 har jeg fått ganske fin farge! Herlig! Resten av dagen har vi bare vært ved bassenget vårt her ved leiligheten. Middagen i dag skal spises på en kina resturant. Etter middagen med jentene (de tre jeg bor med og to av vernepleiestudentene) og Simon, skal Simon og jeg å se fotballkamp. Tottenham mot Man. United i kveld! :)
I morgen skal jeg jobbe kvelden, så drar på jobb i 3 tiden :) Jeg skal være i et av SOS husene fra kidsa kommer hjem fra skolen og til de legger seg. Gjøre lekser, spise middag også videre. Jeg har blitt litt kjent med SOS tanta i det huset, så det blir nok bare veldig koselig! Spennende å se hvordan en hverdag etter skolen er for dem!! :) Skal fortelle mer om det neste gang!
Jeg håper dere har det bare fint der hjemme i Norge :) Skal få lagt ut noen bilder så snart jeg har mulighet! Snækkæs! :-)
Fredagene her nede har vi studiedag. Før bacheloroppgaven kommer ordentlig i gang, vil disse studiedagene betyr FRIDAGER! Herlig!
Fredagen ble Madde og meg spurt av Simon (Sandefjordsgutt) om vi ville bli med han og en kompis på et shoppingsenter et lite stykke unna Flic En Flac. Det ville vi selvfølgelig, noe som gjorde at lommeboka fikk svi litteranne! :p På dette kjøpesenteret hadde de nemlig ”Mango” (klesbutikk som også er kjent hjemmefra). Der er prisene de samme som hjemme. Ble en kjole og to par solbriller (ettersom jeg tror jeg har klart å glemme solbrillene mine hjemme i Norge??!). Jeg fikk også grinet meg til ovenfor Simon å kjøre innom Mr. Price. Det er en stor, stor butikk/kjede som jeg shoppet masse i når jeg var i Sør-Afrika! Mr. Price har alt- klær, sko, vesker, smykker, interiør også videre.. Ble en caps, stråhatt, undertøy (Nei Maria, jeg fant ikke de ordentlige gode bæstemors trusene vi kjøpe i SA! Kjipt!!), sko osv. Vi kjøpe også noen veldig søte bokser i rosa farge til å få det litt mer organisert i badet vårt! :)
Uansett, super koselig tur! Fredags kveld gikk med til litt øl og en tur til noen andre på vår alder som leier en leilighet ikke langt fra oss. Der har de en tak terrasse som vi var på. Det er noen tyske jenter som bor der. Der var folk både fra Tyskland, Tsjekkia, Mauritius og oss fra Norge. Veldig koselig å snakke litt med noen nye mennesker! :)
Lørdagen var ganske så spennende! Da var jeg nemlig i et indisk bryllup! :)
Madde har familie hjemme i Norge som kjenner en Mauritisk familie som bor i nord her på øya. De hadde snakket sammen og hun ble bedt i bryllup til naboen deres. Madeleine spurte om hun fikk lov til å ha med seg meg. Litt fordi at da slapp hun å reise alene helt opp til nord (igrunn ikke så langt. 45 min med bil, men gaanske mye lenger med buss), og litt fordi jeg hadde sinnsykt lyst til å få med meg denne opplevelsen! :) Det var helt i orden for dem, og i 11 tiden på formiddagen satte vi oss på bussen til Port Louis. Heidi og Tordis (de to andre jentene jeg bor med) ble også med, de ville nemlig se byen og shoppe litt.
I Port Louis møtte vi sønnen til de familien til Madde kjenner. Han er 27 år og har studert i London i 8 år og nettopp flyttet hjem hit til Mauritius. I byen møtte vi også tvillingbroren hans. Vi tok bussen sammen til byen de bodde i, turen tok omtrendt 45 min med buss (myyye mindre tid med bil). Vi dro hjem til familien demmes hvor moren og faren ventet på å møte oss. Moren var en utrolig søt dame som var god i engelsk. Faren var også en veldig søt mann, men langt ifra like god i engelsk. Han hadde på seg en Italia drakt (fotball), så jeg fikk i alle fall kommunisert litt med han gjennom den :) Huset var så som så. Det skulle vel i grunn være sånn middelklasse hus, var koselig der. Når vi kom måtte vi bare sette oss til bordet og det ble satt frem fat med kaker, kjeks, hjemmelaget kyllingnuggets med grønnsaker inni, loffskiver med ost og en del mer. Det var bare til oss to fordi vi var gjester. For det første var det jo ikke alt som så så veldig trygt og godt ut (vi er jo litt kresne begge to) og for det andre var det jo så sinnsykt mye mer enn to personer kan klare å spise. Etter hvert når de så at vi ble mette så tok gutta litt mat også, men ikke på en tallerken som vi fikk. For dem var det serviett.
Moren tok oss så med inn på soverommet hennes, hvor hun la frem masse kjoler. Vi skulle nemlig plukke ut en kjole vi ville ha på oss i bryllupet. Mer om denne kjolen skal jeg fortelle etterpå. Etter dette tok tvillingene og en kompis av dem oss med ut på kjøretur til en strand for å bade. Dette var kjempe koselig og vi ble mer kjent med de. Kompisen var i starten litt sjenert ettersom han ikke syntes engelsken hans var så god, men etter hvert som han ble ”varm i trøya” skravlet han også :) Han jobbet forresten som politi. Brødrene jobber som lærer og som bankmann. Alle ordentlig koselige gutter. Badingen var super og stedet var fint! Både vannet og temperaturen i nord er varmere enn her hos oss i vest. Og vi som trodde vi hadde det varmt nok???! Hehe.. De kjører helt vilt her nede, og med disse guttene var det ingen unntak. Vi satt baki, og det var ikke noen sikkerhetsbelter der. Men vi overlevde jaggu! Følte meg tryggere med de enn når jeg tar buss Etter denne badeturen, dro vi hjem igjen. Da ble vi ”tvunget” til å dusje, vi fikk rene håndklær og alt vi trang. Deretter var det igjen inn på rommet til ”mor” hvor vi måtte kle av oss og hun tullet oss inn i dette antrekket. Nydelige kjoler og vi følte oss som prinsesser (sett bort i fra all svettingen, hehe)! Det var utrolig varmt! Vi måtte også sminke oss og låne smykker. Når alle var kledd opp gikk vi til stedet hvor bryllupet var.
Et indisk bryllup er ganske så annerledes enn hjemme i Norge. For det første varer disse bryllupene i 3 hele dager! Første dagen er det bare bruden som får delta på sermonien. I løpet av dagen er det masse folk (familie, venner, naboer osv) som kommer. Bruden, moren til bruden og forlover sitter på stoler slik at alle kan se de, men det er satt ut masse stoler hvor gjestene kan sitte å se på. Folk pynter seg veldig fint, spesielt damene. Damene går i noe de kaller ”Saree”. Saree er slike kjoler vi hjemme i Norge alltid forbinner med inderne. Det er en type kort skjorte, 5 meter langt stoff og et underskjørt. Underskjørtet blir snurpet sammen så man så vidt får puste. Skjorta er veldig kort, til rett under bhen. Det 5 meter lange stoffet skal surres rundt deg på en spesiell måte og festes oppi dette underskjørtet (grunnen til at det skal være så stramt er for å klare å holde alt stoffet). Først satt vi litt på stoler og så bruden bli velsignet med en hel masse tradisjonelle rutiner. Hele denne dagen var for at bruden skulle hylles før hun giftes bort til mannen. Brudegommen var da ikke tilstedet. Etter å ha sett litt og tatt noen bilder, ble vi vist til et bord hvor vi skulle få servert mat. Der var det masse indisk mat. Vi fikk litt av alt på et slags papirark. Alt var suppeaktig. Det var grønnsaker, potetopplegg, most banan, ris, et slags nan-brød og masse annet ukjent. Dette skulle alt spises med hendene, uten å vaske de først. Tro det eller ei, men til tross for utfordringen med å få maten opp fra ”arket” og spise med hendene, syntes jeg maten var knall god! Overraskende! Jeg har heller enda ikke blitt gæren i magen, noe jeg var helt sikker på at jeg kom til å bli! :p Var masse spennende og nye inntrykk i bryllupet, vi var der bare i ca. 1.5 time før vi gikk tilbake til huset deres. Der fikk vi ta av de varme klærne, så fikk vi litt kald is. Kvelden var der, og tvillingene og kompisen skulle kjøre oss med bil helt tilbake til Flic En Flac. Før dette var vi helt på det nordligste punktet i Grand Bay. Det var mørkt, så vi fikk ikke sett så mye av byen eller vannet så vi skal tilbake på dagtid en annen gang :) Turen hjem tok 50 min med bil. Alt i alt en kjempe flott dag, en super opplevelse som alltid vil huskes!! :) Guttene har allerede bedt oss opp igjen og vil ta oss med for å se på masse av det de har her på Mauritius, så det er nok ikke siste gangen vi var med dem. Alle er utrolig gjestfrie her, og de ønsker å gi oss alt de kan gi. Brødrene ville gjerne låne oss playstation deres (noe vi selvfølgelig nektet), mens moren ville gi oss en Saree (kjole). Vi fikk velge hver vår kjole fra klesskapet hennes! Utrolig søt dame! Vi ønsket ikke å bare få denne, så vi gav henne 500 rupi hver, som i norske kroner er ca 100. Altså, ingenting! Hun ønsket dem ikke, men vi ønsket heller ikke å bare få. Så hun tok dem til slutt imot.
I dag, søndag, har vi vært på stranda. Jeg bare i 3 timer, grunnet sist da jeg ble så solbrent. Det er nå helt fint igjen, bare litt småflassing. På de 3 timene i dag med masse solfaktor 50 og 25 har jeg fått ganske fin farge! Herlig! Resten av dagen har vi bare vært ved bassenget vårt her ved leiligheten. Middagen i dag skal spises på en kina resturant. Etter middagen med jentene (de tre jeg bor med og to av vernepleiestudentene) og Simon, skal Simon og jeg å se fotballkamp. Tottenham mot Man. United i kveld! :)
I morgen skal jeg jobbe kvelden, så drar på jobb i 3 tiden :) Jeg skal være i et av SOS husene fra kidsa kommer hjem fra skolen og til de legger seg. Gjøre lekser, spise middag også videre. Jeg har blitt litt kjent med SOS tanta i det huset, så det blir nok bare veldig koselig! Spennende å se hvordan en hverdag etter skolen er for dem!! :) Skal fortelle mer om det neste gang!
Jeg håper dere har det bare fint der hjemme i Norge :) Skal få lagt ut noen bilder så snart jeg har mulighet! Snækkæs! :-)
tirsdag 11. januar 2011
En liten oppdatering :)
Sånn, da skal jeg etter en del etterspørsel komme med en liten oppdatering her fra Mauritius :)
Fredag morgen kjørte pappa meg til Gardemoen og det var tid for avreise! Formen var så der, men iallefall god nok til å reise. Jeg var ganske spent, ettersom jeg aldri har reist slik alene før. SAS tok meg fra Gardemoen og til Frankfurt hvor jeg skulle ta neste fly. I Frankfurt hadde jeg 1 time og 55 minutter på meg frem til neste avgang, og jeg var spent på om det var tid nok til å finne frem til neste gate. Neste avgang var nemlig på en annen terminal, og etter litt kjapp gåing og spørring så fant jeg ut at jeg måtte ta "the skyline" for å komme meg dit jeg skulle. Hjalp ikke akkurat på nervøsiteten :p Men jeg fant toget, fikk satt meg på og jeg kom til og med av på riktig plass! :) Så var det rundt for å finne Lufthansa og Mauritius på et skilt, så jeg kunne få meg nytt boardingcard. Stress! Jeg spurte en vakt og fant frem, der fikk jeg videre forklaring på hvor jeg skulle. Heldigvis :) Frankfurt er en utrolig stor flyplass og det er ikke bare enkelt å surre rundt der alene! Men utrolig hva jeg ikke klarer ;p Jeg rakk så og si akkurat frem til gaten før de begynte med innsjekkingen! Flaks :) Vi fikk beskjed om at vi skulle mellomlande igjen, denne gangen i Geneve. Der skulle vi fylle bensin på flyet og hente noen flere passasjerer. Jeg trodde vi slapp ut av flyet, men den gang ei! Beskjeden var at vi måtte ta med all håndbagasje og ut av flyet i ca 20 minutter. De 20 minuttene ble til godt over 1 time. Etter en time forsinkelse var det heldigvis klart for å inn på flyet for siste gang på en god stund! Da hadde jeg maaange timer foran meg. Flyturen gikk fint. Det var et par lusene måltider som ble servert, så var det en film på tv, litt musikk osv. Ble ikke så mange timer søvn på meg, til tross for at vi flydde på natten. Men fikk likevel 3-4 timer på øye! Hjalp noe på tiden :) Endelig fremme på Mauritius ble jeg møtt av over 30 grader i skyggen og en syk luftfuktighet! Olabukse, lang skjorte og joggesko ble varmt!! :p Jeg fant heldigvis bagasjen min ganske kjapt, gikk greit igjennom sikkerhetskontroll opplegget og jeg kom meg ut. Rev fort av meg skjorta og heiv på meg en singlet, noe som igrunn ikke gjorde meg stort kjøligere :p Jeg var ganske spent når jeg gikk ut, fordi jeg har snakket en del med en gutt som heter Simon i forkant av turen. Han er fra Sandefjord og tar et helt studieår her nede på Mauritius. Han hadde vært på juleferie hjemme i Norge og dro ned samme dag som meg, bare på et annet fly. Flyet hans var en del forsinket, så han var usikker på når han landet på øya. Poenget er at han har leid bil her nede, så om han kom seg hjem i tide (på Maur) så skulle han ta bilen og hente meg på flyplassen så jeg slapp å ta taxi. Utrolig snilt av han! :) Når jeg kom meg ut i sola, ringte jeg han og heldigvis ventet han på utsiden! Og med han var Madeleine også :) Herlig! Madeleine er ei av jentene jeg bor med her nede :) Ble ganske lettet når Simon hadde rukket å hente meg, og herlig overraskelse at Madde var med!! :)
Etter 50 minutter med bil og et lite stopp på et kjøpesenter, var vi fremme i leiligheten. Leiligheten er jeg bare super fornøyd med! :) Vi har 2 etasjer. Nede er det en super stue, et bra kjøkken og et vaskerom/bad. Oppe er det 3 soverom, 2 flotte bad, gjesteseng osv :) Standaren er ganske så bra! :) Rett på utsiden av verandadøra (som vi bruker som hoveddør) er det et herlig basseng. 2,5 meter på utsiden av døra :) Perfekt! Leiligheten vår ligger i et kjempe koselig leilighetkompleks, rolig og ålright strøk :) Simon og en gutt til fra Sandefjord har leilighet på andre siden av bassenget, kos med noen flere nordmenn! Leiligheten ligger ganske sentralt. Det er rett over 5 min å gå til stranda, og i ca 10 minutter å gå til byen der det er resturanter, spar supermarked, noen butikker osv. Flic en Flac er et koselig sted og et sted hvor man må ha litt penger for å bo (for lokalbefolkningen). Likevel er ikke fasaden veldig flott overalt. Masse slitte hus, litt søppel rundt omkring osv. Men ganske mye finere enn stedene vi har sett rundt her! :) Vi er veldig, veldig fornøyde! :)
Været så langt har vært veldig varierende. Dagen jeg kom var det knall sol! Dagene nå etter har det vært en del skyer, solen titter frem stadig likevel. Litt regn har det også vært, men varer ikke lenge omgangen. Varmen er like hard uansett, så vi er klamme/svette gjennom heeeele dagen! :p Litt slitsomt, men vi vender oss nok til det :) Skal ikke klage!! :)
Dagen etter jeg kom lå vi på stranda til tross for overskyet vær. Jeg smurte meg dermed bare med faktor 25, fordi jeg trodde ikke jeg kom til å bli noe brent gjennom skyene. Der tok jeg feil, fordi på underkanta 3 timer på stranda med maks 20 minutter sol, ble jeg veeeldig solbrent i ansiktet, på skuldrene og på føttene! Igår var jeg dermed ikke stort i sola, gikk med caps og t-skjorte. Idag er det mye bedre og jeg har smurt meg med faktor 50 i ansiktet :)
Bilder og mer oppdatering får komme senere. Nå må jeg nemlig gjøre meg klar til å komme meg avgårde! Jeg har vært alene hjemme i leiligheten i hele dag. De tre jentene jeg bor med er på jobb. Jeg skal jobbe et annet sted enn dem, og har avtale om å møte en mann som skal presentere meg og vise meg rundt på mitt praksissted (SOS- children villages) klokken 13.00. Jeg må komme meg fra Flic en Flac til Bambous alene, så idag tror jeg at jeg dropper bussen og tar en taxi. Heldigvis ikke langt, tipper det tar omtrendt 15 min med taxi og jeg skal gi maks 200 rupi for turen (i underkanta 40 kroner). Så jeg får kjøre meg klar, pakke sekken med niste, solkrem og det hele, gå ned til byen og finne med en taxi! Blir spennende å se hvor jeg skal jobbe i ganske lang tid fremover :)
Håper dere har det fint hjemme, jeg savner dere allerede! Rart med det :) Ha en super tirsdag videre! :-)
Fredag morgen kjørte pappa meg til Gardemoen og det var tid for avreise! Formen var så der, men iallefall god nok til å reise. Jeg var ganske spent, ettersom jeg aldri har reist slik alene før. SAS tok meg fra Gardemoen og til Frankfurt hvor jeg skulle ta neste fly. I Frankfurt hadde jeg 1 time og 55 minutter på meg frem til neste avgang, og jeg var spent på om det var tid nok til å finne frem til neste gate. Neste avgang var nemlig på en annen terminal, og etter litt kjapp gåing og spørring så fant jeg ut at jeg måtte ta "the skyline" for å komme meg dit jeg skulle. Hjalp ikke akkurat på nervøsiteten :p Men jeg fant toget, fikk satt meg på og jeg kom til og med av på riktig plass! :) Så var det rundt for å finne Lufthansa og Mauritius på et skilt, så jeg kunne få meg nytt boardingcard. Stress! Jeg spurte en vakt og fant frem, der fikk jeg videre forklaring på hvor jeg skulle. Heldigvis :) Frankfurt er en utrolig stor flyplass og det er ikke bare enkelt å surre rundt der alene! Men utrolig hva jeg ikke klarer ;p Jeg rakk så og si akkurat frem til gaten før de begynte med innsjekkingen! Flaks :) Vi fikk beskjed om at vi skulle mellomlande igjen, denne gangen i Geneve. Der skulle vi fylle bensin på flyet og hente noen flere passasjerer. Jeg trodde vi slapp ut av flyet, men den gang ei! Beskjeden var at vi måtte ta med all håndbagasje og ut av flyet i ca 20 minutter. De 20 minuttene ble til godt over 1 time. Etter en time forsinkelse var det heldigvis klart for å inn på flyet for siste gang på en god stund! Da hadde jeg maaange timer foran meg. Flyturen gikk fint. Det var et par lusene måltider som ble servert, så var det en film på tv, litt musikk osv. Ble ikke så mange timer søvn på meg, til tross for at vi flydde på natten. Men fikk likevel 3-4 timer på øye! Hjalp noe på tiden :) Endelig fremme på Mauritius ble jeg møtt av over 30 grader i skyggen og en syk luftfuktighet! Olabukse, lang skjorte og joggesko ble varmt!! :p Jeg fant heldigvis bagasjen min ganske kjapt, gikk greit igjennom sikkerhetskontroll opplegget og jeg kom meg ut. Rev fort av meg skjorta og heiv på meg en singlet, noe som igrunn ikke gjorde meg stort kjøligere :p Jeg var ganske spent når jeg gikk ut, fordi jeg har snakket en del med en gutt som heter Simon i forkant av turen. Han er fra Sandefjord og tar et helt studieår her nede på Mauritius. Han hadde vært på juleferie hjemme i Norge og dro ned samme dag som meg, bare på et annet fly. Flyet hans var en del forsinket, så han var usikker på når han landet på øya. Poenget er at han har leid bil her nede, så om han kom seg hjem i tide (på Maur) så skulle han ta bilen og hente meg på flyplassen så jeg slapp å ta taxi. Utrolig snilt av han! :) Når jeg kom meg ut i sola, ringte jeg han og heldigvis ventet han på utsiden! Og med han var Madeleine også :) Herlig! Madeleine er ei av jentene jeg bor med her nede :) Ble ganske lettet når Simon hadde rukket å hente meg, og herlig overraskelse at Madde var med!! :)
Etter 50 minutter med bil og et lite stopp på et kjøpesenter, var vi fremme i leiligheten. Leiligheten er jeg bare super fornøyd med! :) Vi har 2 etasjer. Nede er det en super stue, et bra kjøkken og et vaskerom/bad. Oppe er det 3 soverom, 2 flotte bad, gjesteseng osv :) Standaren er ganske så bra! :) Rett på utsiden av verandadøra (som vi bruker som hoveddør) er det et herlig basseng. 2,5 meter på utsiden av døra :) Perfekt! Leiligheten vår ligger i et kjempe koselig leilighetkompleks, rolig og ålright strøk :) Simon og en gutt til fra Sandefjord har leilighet på andre siden av bassenget, kos med noen flere nordmenn! Leiligheten ligger ganske sentralt. Det er rett over 5 min å gå til stranda, og i ca 10 minutter å gå til byen der det er resturanter, spar supermarked, noen butikker osv. Flic en Flac er et koselig sted og et sted hvor man må ha litt penger for å bo (for lokalbefolkningen). Likevel er ikke fasaden veldig flott overalt. Masse slitte hus, litt søppel rundt omkring osv. Men ganske mye finere enn stedene vi har sett rundt her! :) Vi er veldig, veldig fornøyde! :)
Været så langt har vært veldig varierende. Dagen jeg kom var det knall sol! Dagene nå etter har det vært en del skyer, solen titter frem stadig likevel. Litt regn har det også vært, men varer ikke lenge omgangen. Varmen er like hard uansett, så vi er klamme/svette gjennom heeeele dagen! :p Litt slitsomt, men vi vender oss nok til det :) Skal ikke klage!! :)
Dagen etter jeg kom lå vi på stranda til tross for overskyet vær. Jeg smurte meg dermed bare med faktor 25, fordi jeg trodde ikke jeg kom til å bli noe brent gjennom skyene. Der tok jeg feil, fordi på underkanta 3 timer på stranda med maks 20 minutter sol, ble jeg veeeldig solbrent i ansiktet, på skuldrene og på føttene! Igår var jeg dermed ikke stort i sola, gikk med caps og t-skjorte. Idag er det mye bedre og jeg har smurt meg med faktor 50 i ansiktet :)
Bilder og mer oppdatering får komme senere. Nå må jeg nemlig gjøre meg klar til å komme meg avgårde! Jeg har vært alene hjemme i leiligheten i hele dag. De tre jentene jeg bor med er på jobb. Jeg skal jobbe et annet sted enn dem, og har avtale om å møte en mann som skal presentere meg og vise meg rundt på mitt praksissted (SOS- children villages) klokken 13.00. Jeg må komme meg fra Flic en Flac til Bambous alene, så idag tror jeg at jeg dropper bussen og tar en taxi. Heldigvis ikke langt, tipper det tar omtrendt 15 min med taxi og jeg skal gi maks 200 rupi for turen (i underkanta 40 kroner). Så jeg får kjøre meg klar, pakke sekken med niste, solkrem og det hele, gå ned til byen og finne med en taxi! Blir spennende å se hvor jeg skal jobbe i ganske lang tid fremover :)
Håper dere har det fint hjemme, jeg savner dere allerede! Rart med det :) Ha en super tirsdag videre! :-)
Abonner på:
Innlegg (Atom)