Jobb, hverdag og public holiday!

Denne jobbuka har vært super! Litt fordi det kun har vært tre arbeidsdager, men mest fordi disse tre dagene har vært kjempe bra! Mandag skulle jeg få være sammen med en av SOS- familiene på ettermiddagen for første gang. Jeg skulle være der fra barna kom hjem fra skole og barnehage, for å se hvordan hverdagen kunne hos denne familien kunne være. Familien består av en SOS-mamma, en SOS-tante og 8 barn. Jeg var på jobb litt før klokka 15 og da var de to minste barna hentet hjem fra barnehagen. Tidligere har jeg vært en dag på avdelingen deres i barnehagen, så de gjenkjente meg fra det. Ikke lenge etterpå kom de andre seks barna hjem fra skolen. Jeg skravlet masse med de to voksne og ble godt kjent med de, mens med barna ble det ikke såå mye snakking mer tøsing, leking og kos! Jeg spiste middag sammen med de, og meg og SOS- mamman tok med oss noen av barna ned i en liten, lokal kiosk nedi gata. Der hadde jeg ikke fått lov til å gå alene når det er mørkt og jeg er glad jeg hadde med meg hun mamman. Folka kikket godt på meg nemlig. Hehe! Dro hjem i 20 tiden med taxi. Bussen går nemlig ikke etter 18.30 på kvelden. Hadde en helt super ettermiddag, og fikk med meg det meste av rutiner i deres hverdag etter skolen. En helt super familie, både barn og voksne! :)

Tirsdagen skulle jeg bare jobbe i barnehagen. Denne gangen med de største kidsa! Sist var jeg med de minste.. De to barnehagetantene var begge veldig hyggelige, men ikke så veldig gode i engelsk. Vi klarte likevel å gjøre oss godt forstått! Barna var nysgjerrige og søte! Disse barna er 4-5 år og skal dermed forberedes for å begynne på skolen. Det merket jeg godt, i og med at de var en del undervisning med dager, måneder, årstider osv. Dette var på både kreolsk og litt på engelsk. Hver gang det var noe ”fritid” måtte de øve på å skrive navnet sitt. Det var 30 barn på 2 voksne, likevel var barna veldig selvstendige og flinke. Til tross for dette så var hun ene barnehagetanten veldig streng. Hun smalt i bordet med en lang linjal så det smalt etter for å få det stille, jeg skvatt så noen ganger at jeg nesten ville si ifra til henne. Hehe! Barna var ute å lekte på noen av de få lekestativ de har i sånn ca 10 minutter. Det er for varmt til å skli på sklia, og nesten for varmt å være ute i sola lenger. Uansett, en fin dag i barnehagen! :)

Onsdag skulle jeg endelig få være med SOS- Children Villages sitt Family straithening program (FSP). Dette kan likne en del på barnevernet vi har i Norge. De er en gruppe på ca. 10 personer som har sin base på SOS i Bambous (hvor jeg jobber). Igjen er de delt inn i team som har ansvar for hver sin del (områder) på øya. De har ansvar for oppfølging av noen eks SOS-barn som har flyttet ut for seg selv, og ulike familier. For familiene er det mest forbygging gjennom tiltak som hjelp til økonomi, mat, råd og veiledning, og oppfølging. Jeg skulle denne gangen få være med tre sosialarbeidere. Han eneste mannen som er i FSP, en mann på 63 år, var han som møtte meg når jeg kom på jobb. Han fortalte at vi skulle kjøre til Port Lois (ca. 45 min) hvor vi skulle plukke opp de to andre (to kjempe koselige damer). Videre derfra kjørte vi opp i nord, ca. 45 min til. Der skulle vi hjem til ei eks- SOS jente på 19 år. Hun hadde tidligere vært gift, men var skilt. Hun flyttet mye rundt og var ikke sånn super stabil. Nå hadde hun ny kjæreste og venter barn med han om 2 måneder. Vi møtte ei søt og blid jente. Hun syntes det var helt greit at jeg var med, men hun kunne ikke engelsk. Bare kreol. Magen var ganske stor og hun gikk ganske mye, men var ikke noe klaging på henne likevel. Datteren hennes på 3 år var i barnehagen og kjæresten var på jobb. Hun viste oss hjemmet hennes, som var et slikt lite ”blikkskur” som vi ser på tv og som vi forbinder med fattigdom i Afrika. Det var et lite rom med en liten ”kjøkkenkrok”. Kjøkkenkroken bestod av en gassbeholder/tank på gulvet med en slange opp til en liten plate. Det hang et par kjøkkenredskaper på veggen. Ellers var det en liten krakk og en ”dobbeltseng”. I denne sengen sov henne selv, kjæresten og datteren. Snart nå også en liten bebis. Det hang en lyspære ned fra taket i en ledning. Jeg så litt ekstra på det elektriske og Martin, du hadde aldri i verden godkjent dette ;p Haha! Ikke at jeg hadde forventet det heller. Nesten ikke noe i det landet her som hadde blitt godkjent  For leie av ”skuret”, strømmen og litt vann på utsiden betalte hun 1400 rupies i måneden. Det er omtrent 280 norske kroner. Det er ganske mye penger for ett lite ”rom”, og for ei 19 år gammel jente med snart to barn. Jenta hadde også et blått øye med blodutredelse. Sosialarbeiderne spurte om hun ble slått, men dette nektet hun for. Verken jeg eller sosialarbeiderne fra SOS er sikre på om det er dette som er sannheten.. Selv om det meste av samtalen gikk på kreol og jeg ikke forstod, fikk jeg med meg mye. Hun ene sosialarbeideren oversatte også stadig til meg. Jenta så stadig på meg og smilte. På slutten av samtalen fikk vi begge to spørre hverandre om det var noe vi var nysgjerrige på, også oversatte de andre for oss. Jeg fikk veldig hjertet for henne, og jeg håper jeg får muligheten til å møte henne igjen gjennom jobben før jeg drar hjem til Norge igjen!! :) Etter dette møtet satt jeg igjen med masse tanker om hvordan det måtte være for denne unge jenta og leve uten familie til å ta vare på seg, med snart to barn. Jeg er så nysgjerrig på hvordan hverdagen hennes egentlig er. Kunne virkelig ønske jeg fikk vite det, men det gjør jeg nok aldri…

Etter dette besøket snakket vi en del i bilen, og sosialarbeiderne spurte meg litt om hvilken tanker jeg gjorde meg. Egentlig var det bare dette ene besøket vi skulle på denne dagen, men siden vi var i nord og de hadde lyst til å vise meg noen ting rundt omkring, fant de ut at de skulle innom å hilse på en av klient familiene deres. På veien til denne familien viste de meg en veldig fin strand (ikke offentlig, med lite folk og visstnok farlig for turister). Da vi kom til den neste familien fikk jeg vel nesten ikke puste. Denne familien bodde i et bittelite ”murhus” med to små rom. Det ene rommet var stue, kjøkken og soverom og det andre var bare et lite rom til oppbevaring. Familien bestod av en bestemor, sønnen hennes og 8 barn. Moren til disse 8 barna hadde bare forlatt barna hos bestemoren mens hun dro til UK. Der skulle hun visstnok studere. Hun hadde sendt bittelitt penger et par ganger men dette sluttet hun med da hun ikke kunne jobbe stort ved siden av studiene. I tillegg til disse 8 barna hadde denne bestemoren en sønn som var syk. Han lå på sofan/senga mens vi var der inne. Han var syltynn og sov hele tiden mens vi var der. Bestemoren, som var ei søt dame med ruller i håret, fortalte at han var ikke bare fysisk syk, men også veldig deprimert. Han lå der dag ut og dag inn. Tre av barna var til stedet mens vi var der. De hadde helt råtne, brune tenner og så underernærte ut. De smilte ikke stort. Lukten i rommet var ikke god, mens de tusen fluene svirret rundt oss og på oss hele tiden. Barna så ikke glade ut, de stod bare å hørte på bestemoren snakke med oss. Jeg kan ærlig talt ikke engang beskrive dette besøket. Det finnes vel nesten ikke ord. Det var så utrolig skittent, uhygenisk.. Man så virkelig fattigdommen som fantes i dette huset. Bestemoren fortalte også at nå hadde de ikke hatt noe særlig å spise i nesten 5 dager. Han mannen fra SOS som var deres saksbehandler fortalte deretter at ettersom det ikke var deres tur til å få besøk (det var bare fordi at jeg skulle få besøke en familie til denne dagen) så hadde de heller ikke med mat, penger og liknende til dem. Besøket hos denne familien satte virkelig i gang tankene igjen. Jeg har vel virkelig aldri sett noe så urent og fattig som dette. Det var helt urealistisk. Da vi satte oss i bilen igjen spurte sosialarbeiderne meg om jeg hadde noen tanker om dette besøket i forhold til det andre, og det ble litt refleksjon.

På vei tilbake til jobb stoppet vi på en liten, typisk Mauritisk resturant hvor vi skulle spise lunsj. Når de var på hjemmebesøk i det området pleide de ofte å spise der. Det var noe kylling og ris greier, smakte kjempe godt. Da vi skulle betalte nektet de meg å betale for maten min. Det var de som hadde bedt med meg og da var det de som skulle spandere. Jeg blir til tider helt flau over rausheten deres her nede… Vi satte av hun ene sosialarbeideren som skulle ta bussen hjem. Turen gikk nå videre tilbake mot Port Lois. Før vi kom til Port Lois tok de meg til et stort indisk tempel. Jeg fikk lov til å gå inn for å ta bilder. De to andre måtte stå på utsiden fordi de var ikke ønsket inn der. Grunnen var at de ikke var hinduer, men kristen og muslim. Jeg måtte ta av meg skoa og ikke kunne ha spist annet kjøtt enn kylling samme dag for å få lov til å gå inn. Tempelet var kjempe flott, og utrolig fargerikt. Morsomt å ha vært inne i et av dem! Nå ville de ville ta meg med på et stort marked i Port Lois. Jeg sa de ikke behøvde det, og at det gikk utover både deres arbeidstid og fritid. Men de ønsket dette, om jeg ikke hadde noen spesiell tid jeg måtte være tilbake på. For de som ikke skulle vite det er Port Lois hovedstaden på Mauritius og trafikken er helt sinnsyk! Vi brukte over 30 min på å kjøre rundt for i det hele tatt finne parkeringplass. Det var et stykke å gå i byen før vi kom til markedet. Var helt supert å gå med dem rundt og de tvang meg til og med til litt shopping! Når man går med bare turister stiger prisene med mange ganger fordi vi er hvite. Går vi med lokale får vi prisene ganske mye ned, så de forhandlet for meg og jeg betalte. Hehe! Fikk kjøpt meg tre indiabukser :) Det var glovarmt å gå rundt i byen og inni det markedet i 35-40 varmegrader, men en utrolig opplevelse. Vi skal nok tilbake der, alle jentene :)
Jeg var hjemme i leiligheten i 17 tiden og dagen hadde vært helt topp! Og som de passet på å si til meg, at nå har jeg noen nye, gode venner! :)

Torsdagen hadde vi fri fra jobb! Dette fordi det var en offentlig helligdag. Første delen av dagen lå vi på den nydelige stranda vår her i Flic En Flac. Fantastisk vær og brunfargen kommer snikende :) Herlig! Helligdagen kalte de Cavadee. Det var en helligdag for hinduene. En veldig interessant dag med merkelige ritauler. De ofrer seg for en av gudene, og smerte er en stor del av dagen. Vi fikk se litt av det da vi dro inn til byen Quate Borne for å se markedet der. Jeg begynte å gråte. Jeg orket ikke se på. Tok et par bilder kjapt og måtte nesten snu meg vekk. De gikk barbent på brennende asfalt, de hadde stenger gjennom kinnet, inn i tunget for så å ut av det andre kinnet. De hadde festet store, tunge vogner med bolter inne i huden i ryggen som de gikk å dro hele dagen.. Et grusomt syn. Jeg forstår bare ikke hvordan religioner og kulturer kan innebære så mye frivillig smerte. Om dere har lyst til å lese mer om denne helligdagen så google det, eller gå inn på denne internettadressen:

http://www.mysterra.org/webmag/mauritius/cavadee.html

Til tross for denne litt skremmende opplevelsen så koste vi oss veldig mye på markedet etterpå. Vi tok taxi inn til denne byen og taxien skulle vente på oss i 2 timer før han skulle kjøre oss hjem igjen. Dette betalte vi 900 rupies for, altså 190 kroner. Det hadde dere ikke fått til i Pærsgrunn tenker jeg??! ;) På markedet var vi alle fire helt oppsatt på indiabukser (jeg har fått de tre andre hektet, laget en ny trend blant oss). Det endte med at vi dro hjem med 20 nye indiabukser ;) Haha! Pluss litt annet stæsj! :)

I dag, fredag, har været vært overskyet hele dagen. Fredagene her nede har vi studiedag. Madeleine har vært på jobb i dag, grunnet at hun ønsker fri når hun får besøk av kjæresten her nede. Maiden har vært her for første gang i dag. Hun gjorde rett og slett en slett jobb! Men hun kan verken engelsk eller fransk, så vanskelig å få kommunisert med henne! Noe av det beste hun gjorde var å fjerne en DIGER kakkelakk fra badet til Madde og meg. Vi hadde nemlig besøk av den største kakkelakken jeg har sett før. Hun drepte den (ikke spør meg hvordan) og sopet den opp på brettet. Jaja, satser stort på at det var dronningen, kongen eller what ever og at det ikke kommer noen flere!! Huff og huff! Ellers har Heidi, Tordis og jeg tatt bussen til Bambous (området hvor jeg jobber) fordi det er en ganske grei matbutikk der. Litt billigere enn Spar som vi har her i Flic En Flac. Vi gikk rundt og surret en stund, handlet litt og satte oss på bussen tilbake med matposene våre. Ellers har vi bare slappet av hjemme i dag! I kveld skal vi ut å spise. Det er jo faktisk freddan!! ;)

Det var kort oppsummert fra uka mi, så langt. Vil dere se bilder fra det jeg har fortalt om, så se på albumet Mauritius 2010 på facebook.

God hælj til dere der hjemme! Nyt den!! :-)