Jobb, hverdag og public holiday!

Denne jobbuka har vært super! Litt fordi det kun har vært tre arbeidsdager, men mest fordi disse tre dagene har vært kjempe bra! Mandag skulle jeg få være sammen med en av SOS- familiene på ettermiddagen for første gang. Jeg skulle være der fra barna kom hjem fra skole og barnehage, for å se hvordan hverdagen kunne hos denne familien kunne være. Familien består av en SOS-mamma, en SOS-tante og 8 barn. Jeg var på jobb litt før klokka 15 og da var de to minste barna hentet hjem fra barnehagen. Tidligere har jeg vært en dag på avdelingen deres i barnehagen, så de gjenkjente meg fra det. Ikke lenge etterpå kom de andre seks barna hjem fra skolen. Jeg skravlet masse med de to voksne og ble godt kjent med de, mens med barna ble det ikke såå mye snakking mer tøsing, leking og kos! Jeg spiste middag sammen med de, og meg og SOS- mamman tok med oss noen av barna ned i en liten, lokal kiosk nedi gata. Der hadde jeg ikke fått lov til å gå alene når det er mørkt og jeg er glad jeg hadde med meg hun mamman. Folka kikket godt på meg nemlig. Hehe! Dro hjem i 20 tiden med taxi. Bussen går nemlig ikke etter 18.30 på kvelden. Hadde en helt super ettermiddag, og fikk med meg det meste av rutiner i deres hverdag etter skolen. En helt super familie, både barn og voksne! :)

Tirsdagen skulle jeg bare jobbe i barnehagen. Denne gangen med de største kidsa! Sist var jeg med de minste.. De to barnehagetantene var begge veldig hyggelige, men ikke så veldig gode i engelsk. Vi klarte likevel å gjøre oss godt forstått! Barna var nysgjerrige og søte! Disse barna er 4-5 år og skal dermed forberedes for å begynne på skolen. Det merket jeg godt, i og med at de var en del undervisning med dager, måneder, årstider osv. Dette var på både kreolsk og litt på engelsk. Hver gang det var noe ”fritid” måtte de øve på å skrive navnet sitt. Det var 30 barn på 2 voksne, likevel var barna veldig selvstendige og flinke. Til tross for dette så var hun ene barnehagetanten veldig streng. Hun smalt i bordet med en lang linjal så det smalt etter for å få det stille, jeg skvatt så noen ganger at jeg nesten ville si ifra til henne. Hehe! Barna var ute å lekte på noen av de få lekestativ de har i sånn ca 10 minutter. Det er for varmt til å skli på sklia, og nesten for varmt å være ute i sola lenger. Uansett, en fin dag i barnehagen! :)

Onsdag skulle jeg endelig få være med SOS- Children Villages sitt Family straithening program (FSP). Dette kan likne en del på barnevernet vi har i Norge. De er en gruppe på ca. 10 personer som har sin base på SOS i Bambous (hvor jeg jobber). Igjen er de delt inn i team som har ansvar for hver sin del (områder) på øya. De har ansvar for oppfølging av noen eks SOS-barn som har flyttet ut for seg selv, og ulike familier. For familiene er det mest forbygging gjennom tiltak som hjelp til økonomi, mat, råd og veiledning, og oppfølging. Jeg skulle denne gangen få være med tre sosialarbeidere. Han eneste mannen som er i FSP, en mann på 63 år, var han som møtte meg når jeg kom på jobb. Han fortalte at vi skulle kjøre til Port Lois (ca. 45 min) hvor vi skulle plukke opp de to andre (to kjempe koselige damer). Videre derfra kjørte vi opp i nord, ca. 45 min til. Der skulle vi hjem til ei eks- SOS jente på 19 år. Hun hadde tidligere vært gift, men var skilt. Hun flyttet mye rundt og var ikke sånn super stabil. Nå hadde hun ny kjæreste og venter barn med han om 2 måneder. Vi møtte ei søt og blid jente. Hun syntes det var helt greit at jeg var med, men hun kunne ikke engelsk. Bare kreol. Magen var ganske stor og hun gikk ganske mye, men var ikke noe klaging på henne likevel. Datteren hennes på 3 år var i barnehagen og kjæresten var på jobb. Hun viste oss hjemmet hennes, som var et slikt lite ”blikkskur” som vi ser på tv og som vi forbinder med fattigdom i Afrika. Det var et lite rom med en liten ”kjøkkenkrok”. Kjøkkenkroken bestod av en gassbeholder/tank på gulvet med en slange opp til en liten plate. Det hang et par kjøkkenredskaper på veggen. Ellers var det en liten krakk og en ”dobbeltseng”. I denne sengen sov henne selv, kjæresten og datteren. Snart nå også en liten bebis. Det hang en lyspære ned fra taket i en ledning. Jeg så litt ekstra på det elektriske og Martin, du hadde aldri i verden godkjent dette ;p Haha! Ikke at jeg hadde forventet det heller. Nesten ikke noe i det landet her som hadde blitt godkjent  For leie av ”skuret”, strømmen og litt vann på utsiden betalte hun 1400 rupies i måneden. Det er omtrent 280 norske kroner. Det er ganske mye penger for ett lite ”rom”, og for ei 19 år gammel jente med snart to barn. Jenta hadde også et blått øye med blodutredelse. Sosialarbeiderne spurte om hun ble slått, men dette nektet hun for. Verken jeg eller sosialarbeiderne fra SOS er sikre på om det er dette som er sannheten.. Selv om det meste av samtalen gikk på kreol og jeg ikke forstod, fikk jeg med meg mye. Hun ene sosialarbeideren oversatte også stadig til meg. Jenta så stadig på meg og smilte. På slutten av samtalen fikk vi begge to spørre hverandre om det var noe vi var nysgjerrige på, også oversatte de andre for oss. Jeg fikk veldig hjertet for henne, og jeg håper jeg får muligheten til å møte henne igjen gjennom jobben før jeg drar hjem til Norge igjen!! :) Etter dette møtet satt jeg igjen med masse tanker om hvordan det måtte være for denne unge jenta og leve uten familie til å ta vare på seg, med snart to barn. Jeg er så nysgjerrig på hvordan hverdagen hennes egentlig er. Kunne virkelig ønske jeg fikk vite det, men det gjør jeg nok aldri…

Etter dette besøket snakket vi en del i bilen, og sosialarbeiderne spurte meg litt om hvilken tanker jeg gjorde meg. Egentlig var det bare dette ene besøket vi skulle på denne dagen, men siden vi var i nord og de hadde lyst til å vise meg noen ting rundt omkring, fant de ut at de skulle innom å hilse på en av klient familiene deres. På veien til denne familien viste de meg en veldig fin strand (ikke offentlig, med lite folk og visstnok farlig for turister). Da vi kom til den neste familien fikk jeg vel nesten ikke puste. Denne familien bodde i et bittelite ”murhus” med to små rom. Det ene rommet var stue, kjøkken og soverom og det andre var bare et lite rom til oppbevaring. Familien bestod av en bestemor, sønnen hennes og 8 barn. Moren til disse 8 barna hadde bare forlatt barna hos bestemoren mens hun dro til UK. Der skulle hun visstnok studere. Hun hadde sendt bittelitt penger et par ganger men dette sluttet hun med da hun ikke kunne jobbe stort ved siden av studiene. I tillegg til disse 8 barna hadde denne bestemoren en sønn som var syk. Han lå på sofan/senga mens vi var der inne. Han var syltynn og sov hele tiden mens vi var der. Bestemoren, som var ei søt dame med ruller i håret, fortalte at han var ikke bare fysisk syk, men også veldig deprimert. Han lå der dag ut og dag inn. Tre av barna var til stedet mens vi var der. De hadde helt råtne, brune tenner og så underernærte ut. De smilte ikke stort. Lukten i rommet var ikke god, mens de tusen fluene svirret rundt oss og på oss hele tiden. Barna så ikke glade ut, de stod bare å hørte på bestemoren snakke med oss. Jeg kan ærlig talt ikke engang beskrive dette besøket. Det finnes vel nesten ikke ord. Det var så utrolig skittent, uhygenisk.. Man så virkelig fattigdommen som fantes i dette huset. Bestemoren fortalte også at nå hadde de ikke hatt noe særlig å spise i nesten 5 dager. Han mannen fra SOS som var deres saksbehandler fortalte deretter at ettersom det ikke var deres tur til å få besøk (det var bare fordi at jeg skulle få besøke en familie til denne dagen) så hadde de heller ikke med mat, penger og liknende til dem. Besøket hos denne familien satte virkelig i gang tankene igjen. Jeg har vel virkelig aldri sett noe så urent og fattig som dette. Det var helt urealistisk. Da vi satte oss i bilen igjen spurte sosialarbeiderne meg om jeg hadde noen tanker om dette besøket i forhold til det andre, og det ble litt refleksjon.

På vei tilbake til jobb stoppet vi på en liten, typisk Mauritisk resturant hvor vi skulle spise lunsj. Når de var på hjemmebesøk i det området pleide de ofte å spise der. Det var noe kylling og ris greier, smakte kjempe godt. Da vi skulle betalte nektet de meg å betale for maten min. Det var de som hadde bedt med meg og da var det de som skulle spandere. Jeg blir til tider helt flau over rausheten deres her nede… Vi satte av hun ene sosialarbeideren som skulle ta bussen hjem. Turen gikk nå videre tilbake mot Port Lois. Før vi kom til Port Lois tok de meg til et stort indisk tempel. Jeg fikk lov til å gå inn for å ta bilder. De to andre måtte stå på utsiden fordi de var ikke ønsket inn der. Grunnen var at de ikke var hinduer, men kristen og muslim. Jeg måtte ta av meg skoa og ikke kunne ha spist annet kjøtt enn kylling samme dag for å få lov til å gå inn. Tempelet var kjempe flott, og utrolig fargerikt. Morsomt å ha vært inne i et av dem! Nå ville de ville ta meg med på et stort marked i Port Lois. Jeg sa de ikke behøvde det, og at det gikk utover både deres arbeidstid og fritid. Men de ønsket dette, om jeg ikke hadde noen spesiell tid jeg måtte være tilbake på. For de som ikke skulle vite det er Port Lois hovedstaden på Mauritius og trafikken er helt sinnsyk! Vi brukte over 30 min på å kjøre rundt for i det hele tatt finne parkeringplass. Det var et stykke å gå i byen før vi kom til markedet. Var helt supert å gå med dem rundt og de tvang meg til og med til litt shopping! Når man går med bare turister stiger prisene med mange ganger fordi vi er hvite. Går vi med lokale får vi prisene ganske mye ned, så de forhandlet for meg og jeg betalte. Hehe! Fikk kjøpt meg tre indiabukser :) Det var glovarmt å gå rundt i byen og inni det markedet i 35-40 varmegrader, men en utrolig opplevelse. Vi skal nok tilbake der, alle jentene :)
Jeg var hjemme i leiligheten i 17 tiden og dagen hadde vært helt topp! Og som de passet på å si til meg, at nå har jeg noen nye, gode venner! :)

Torsdagen hadde vi fri fra jobb! Dette fordi det var en offentlig helligdag. Første delen av dagen lå vi på den nydelige stranda vår her i Flic En Flac. Fantastisk vær og brunfargen kommer snikende :) Herlig! Helligdagen kalte de Cavadee. Det var en helligdag for hinduene. En veldig interessant dag med merkelige ritauler. De ofrer seg for en av gudene, og smerte er en stor del av dagen. Vi fikk se litt av det da vi dro inn til byen Quate Borne for å se markedet der. Jeg begynte å gråte. Jeg orket ikke se på. Tok et par bilder kjapt og måtte nesten snu meg vekk. De gikk barbent på brennende asfalt, de hadde stenger gjennom kinnet, inn i tunget for så å ut av det andre kinnet. De hadde festet store, tunge vogner med bolter inne i huden i ryggen som de gikk å dro hele dagen.. Et grusomt syn. Jeg forstår bare ikke hvordan religioner og kulturer kan innebære så mye frivillig smerte. Om dere har lyst til å lese mer om denne helligdagen så google det, eller gå inn på denne internettadressen:

http://www.mysterra.org/webmag/mauritius/cavadee.html

Til tross for denne litt skremmende opplevelsen så koste vi oss veldig mye på markedet etterpå. Vi tok taxi inn til denne byen og taxien skulle vente på oss i 2 timer før han skulle kjøre oss hjem igjen. Dette betalte vi 900 rupies for, altså 190 kroner. Det hadde dere ikke fått til i Pærsgrunn tenker jeg??! ;) På markedet var vi alle fire helt oppsatt på indiabukser (jeg har fått de tre andre hektet, laget en ny trend blant oss). Det endte med at vi dro hjem med 20 nye indiabukser ;) Haha! Pluss litt annet stæsj! :)

I dag, fredag, har været vært overskyet hele dagen. Fredagene her nede har vi studiedag. Madeleine har vært på jobb i dag, grunnet at hun ønsker fri når hun får besøk av kjæresten her nede. Maiden har vært her for første gang i dag. Hun gjorde rett og slett en slett jobb! Men hun kan verken engelsk eller fransk, så vanskelig å få kommunisert med henne! Noe av det beste hun gjorde var å fjerne en DIGER kakkelakk fra badet til Madde og meg. Vi hadde nemlig besøk av den største kakkelakken jeg har sett før. Hun drepte den (ikke spør meg hvordan) og sopet den opp på brettet. Jaja, satser stort på at det var dronningen, kongen eller what ever og at det ikke kommer noen flere!! Huff og huff! Ellers har Heidi, Tordis og jeg tatt bussen til Bambous (området hvor jeg jobber) fordi det er en ganske grei matbutikk der. Litt billigere enn Spar som vi har her i Flic En Flac. Vi gikk rundt og surret en stund, handlet litt og satte oss på bussen tilbake med matposene våre. Ellers har vi bare slappet av hjemme i dag! I kveld skal vi ut å spise. Det er jo faktisk freddan!! ;)

Det var kort oppsummert fra uka mi, så langt. Vil dere se bilder fra det jeg har fortalt om, så se på albumet Mauritius 2010 på facebook.

God hælj til dere der hjemme! Nyt den!! :-)

Nye folk, indisk bryllup og strandkos!

Sånn - da har jeg endelig fått surret meg til å skrive et lite innlegg! Når helgen kommer og man først har tid til ”og ikke gjøre noe” er det ikke alltid første prioritet å blogge.. Vil jo selvfølgelig holde dere der hjemme oppdatert, men er bare litt tiltak å få ut fingærn! :p Skal i alle fall være flink til å blogge når det er noe spesielt som har skjedd!

Fredagene her nede har vi studiedag. Før bacheloroppgaven kommer ordentlig i gang, vil disse studiedagene betyr FRIDAGER! Herlig!

Fredagen ble Madde og meg spurt av Simon (Sandefjordsgutt) om vi ville bli med han og en kompis på et shoppingsenter et lite stykke unna Flic En Flac. Det ville vi selvfølgelig, noe som gjorde at lommeboka fikk svi litteranne! :p På dette kjøpesenteret hadde de nemlig ”Mango” (klesbutikk som også er kjent hjemmefra). Der er prisene de samme som hjemme. Ble en kjole og to par solbriller (ettersom jeg tror jeg har klart å glemme solbrillene mine hjemme i Norge??!). Jeg fikk også grinet meg til ovenfor Simon å kjøre innom Mr. Price. Det er en stor, stor butikk/kjede som jeg shoppet masse i når jeg var i Sør-Afrika! Mr. Price har alt- klær, sko, vesker, smykker, interiør også videre.. Ble en caps, stråhatt, undertøy (Nei Maria, jeg fant ikke de ordentlige gode bæstemors trusene vi kjøpe i SA! Kjipt!!), sko osv. Vi kjøpe også noen veldig søte bokser i rosa farge til å få det litt mer organisert i badet vårt! :)
Uansett, super koselig tur! Fredags kveld gikk med til litt øl og en tur til noen andre på vår alder som leier en leilighet ikke langt fra oss. Der har de en tak terrasse som vi var på. Det er noen tyske jenter som bor der. Der var folk både fra Tyskland, Tsjekkia, Mauritius og oss fra Norge. Veldig koselig å snakke litt med noen nye mennesker! :)

Lørdagen var ganske så spennende! Da var jeg nemlig i et indisk bryllup! :)
Madde har familie hjemme i Norge som kjenner en Mauritisk familie som bor i nord her på øya. De hadde snakket sammen og hun ble bedt i bryllup til naboen deres. Madeleine spurte om hun fikk lov til å ha med seg meg. Litt fordi at da slapp hun å reise alene helt opp til nord (igrunn ikke så langt. 45 min med bil, men gaanske mye lenger med buss), og litt fordi jeg hadde sinnsykt lyst til å få med meg denne opplevelsen! :) Det var helt i orden for dem, og i 11 tiden på formiddagen satte vi oss på bussen til Port Louis. Heidi og Tordis (de to andre jentene jeg bor med) ble også med, de ville nemlig se byen og shoppe litt.
I Port Louis møtte vi sønnen til de familien til Madde kjenner. Han er 27 år og har studert i London i 8 år og nettopp flyttet hjem hit til Mauritius. I byen møtte vi også tvillingbroren hans. Vi tok bussen sammen til byen de bodde i, turen tok omtrendt 45 min med buss (myyye mindre tid med bil). Vi dro hjem til familien demmes hvor moren og faren ventet på å møte oss. Moren var en utrolig søt dame som var god i engelsk. Faren var også en veldig søt mann, men langt ifra like god i engelsk. Han hadde på seg en Italia drakt (fotball), så jeg fikk i alle fall kommunisert litt med han gjennom den :) Huset var så som så. Det skulle vel i grunn være sånn middelklasse hus, var koselig der. Når vi kom måtte vi bare sette oss til bordet og det ble satt frem fat med kaker, kjeks, hjemmelaget kyllingnuggets med grønnsaker inni, loffskiver med ost og en del mer. Det var bare til oss to fordi vi var gjester. For det første var det jo ikke alt som så så veldig trygt og godt ut (vi er jo litt kresne begge to) og for det andre var det jo så sinnsykt mye mer enn to personer kan klare å spise. Etter hvert når de så at vi ble mette så tok gutta litt mat også, men ikke på en tallerken som vi fikk. For dem var det serviett.
Moren tok oss så med inn på soverommet hennes, hvor hun la frem masse kjoler. Vi skulle nemlig plukke ut en kjole vi ville ha på oss i bryllupet. Mer om denne kjolen skal jeg fortelle etterpå. Etter dette tok tvillingene og en kompis av dem oss med ut på kjøretur til en strand for å bade. Dette var kjempe koselig og vi ble mer kjent med de. Kompisen var i starten litt sjenert ettersom han ikke syntes engelsken hans var så god, men etter hvert som han ble ”varm i trøya” skravlet han også :) Han jobbet forresten som politi. Brødrene jobber som lærer og som bankmann. Alle ordentlig koselige gutter. Badingen var super og stedet var fint! Både vannet og temperaturen i nord er varmere enn her hos oss i vest. Og vi som trodde vi hadde det varmt nok???! Hehe.. De kjører helt vilt her nede, og med disse guttene var det ingen unntak. Vi satt baki, og det var ikke noen sikkerhetsbelter der. Men vi overlevde jaggu! Følte meg tryggere med de enn når jeg tar buss  Etter denne badeturen, dro vi hjem igjen. Da ble vi ”tvunget” til å dusje, vi fikk rene håndklær og alt vi trang. Deretter var det igjen inn på rommet til ”mor” hvor vi måtte kle av oss og hun tullet oss inn i dette antrekket. Nydelige kjoler og vi følte oss som prinsesser (sett bort i fra all svettingen, hehe)! Det var utrolig varmt! Vi måtte også sminke oss og låne smykker. Når alle var kledd opp gikk vi til stedet hvor bryllupet var.

Et indisk bryllup er ganske så annerledes enn hjemme i Norge. For det første varer disse bryllupene i 3 hele dager! Første dagen er det bare bruden som får delta på sermonien. I løpet av dagen er det masse folk (familie, venner, naboer osv) som kommer. Bruden, moren til bruden og forlover sitter på stoler slik at alle kan se de, men det er satt ut masse stoler hvor gjestene kan sitte å se på. Folk pynter seg veldig fint, spesielt damene. Damene går i noe de kaller ”Saree”. Saree er slike kjoler vi hjemme i Norge alltid forbinner med inderne. Det er en type kort skjorte, 5 meter langt stoff og et underskjørt. Underskjørtet blir snurpet sammen så man så vidt får puste. Skjorta er veldig kort, til rett under bhen. Det 5 meter lange stoffet skal surres rundt deg på en spesiell måte og festes oppi dette underskjørtet (grunnen til at det skal være så stramt er for å klare å holde alt stoffet). Først satt vi litt på stoler og så bruden bli velsignet med en hel masse tradisjonelle rutiner. Hele denne dagen var for at bruden skulle hylles før hun giftes bort til mannen. Brudegommen var da ikke tilstedet. Etter å ha sett litt og tatt noen bilder, ble vi vist til et bord hvor vi skulle få servert mat. Der var det masse indisk mat. Vi fikk litt av alt på et slags papirark. Alt var suppeaktig. Det var grønnsaker, potetopplegg, most banan, ris, et slags nan-brød og masse annet ukjent. Dette skulle alt spises med hendene, uten å vaske de først. Tro det eller ei, men til tross for utfordringen med å få maten opp fra ”arket” og spise med hendene, syntes jeg maten var knall god! Overraskende! Jeg har heller enda ikke blitt gæren i magen, noe jeg var helt sikker på at jeg kom til å bli! :p Var masse spennende og nye inntrykk i bryllupet, vi var der bare i ca. 1.5 time før vi gikk tilbake til huset deres. Der fikk vi ta av de varme klærne, så fikk vi litt kald is. Kvelden var der, og tvillingene og kompisen skulle kjøre oss med bil helt tilbake til Flic En Flac. Før dette var vi helt på det nordligste punktet i Grand Bay. Det var mørkt, så vi fikk ikke sett så mye av byen eller vannet så vi skal tilbake på dagtid en annen gang :) Turen hjem tok 50 min med bil. Alt i alt en kjempe flott dag, en super opplevelse som alltid vil huskes!! :) Guttene har allerede bedt oss opp igjen og vil ta oss med for å se på masse av det de har her på Mauritius, så det er nok ikke siste gangen vi var med dem. Alle er utrolig gjestfrie her, og de ønsker å gi oss alt de kan gi. Brødrene ville gjerne låne oss playstation deres (noe vi selvfølgelig nektet), mens moren ville gi oss en Saree (kjole). Vi fikk velge hver vår kjole fra klesskapet hennes! Utrolig søt dame! Vi ønsket ikke å bare få denne, så vi gav henne 500 rupi hver, som i norske kroner er ca 100. Altså, ingenting! Hun ønsket dem ikke, men vi ønsket heller ikke å bare få. Så hun tok dem til slutt imot.

I dag, søndag, har vi vært på stranda. Jeg bare i 3 timer, grunnet sist da jeg ble så solbrent. Det er nå helt fint igjen, bare litt småflassing. På de 3 timene i dag med masse solfaktor 50 og 25 har jeg fått ganske fin farge! Herlig! Resten av dagen har vi bare vært ved bassenget vårt her ved leiligheten. Middagen i dag skal spises på en kina resturant. Etter middagen med jentene (de tre jeg bor med og to av vernepleiestudentene) og Simon, skal Simon og jeg å se fotballkamp. Tottenham mot Man. United i kveld! :)

I morgen skal jeg jobbe kvelden, så drar på jobb i 3 tiden :) Jeg skal være i et av SOS husene fra kidsa kommer hjem fra skolen og til de legger seg. Gjøre lekser, spise middag også videre. Jeg har blitt litt kjent med SOS tanta i det huset, så det blir nok bare veldig koselig! Spennende å se hvordan en hverdag etter skolen er for dem!! :) Skal fortelle mer om det neste gang!

Jeg håper dere har det bare fint der hjemme i Norge :) Skal få lagt ut noen bilder så snart jeg har mulighet! Snækkæs! :-)

En liten oppdatering :)

Sånn, da skal jeg etter en del etterspørsel komme med en liten oppdatering her fra Mauritius :)

Fredag morgen kjørte pappa meg til Gardemoen og det var tid for avreise! Formen var så der, men iallefall god nok til å reise. Jeg var ganske spent, ettersom jeg aldri har reist slik alene før. SAS tok meg fra Gardemoen og til Frankfurt hvor jeg skulle ta neste fly. I Frankfurt hadde jeg 1 time og 55 minutter på meg frem til neste avgang, og jeg var spent på om det var tid nok til å finne frem til neste gate. Neste avgang var nemlig på en annen terminal, og etter litt kjapp gåing og spørring så fant jeg ut at jeg måtte ta "the skyline" for å komme meg dit jeg skulle. Hjalp ikke akkurat på nervøsiteten :p Men jeg fant toget, fikk satt meg på og jeg kom til og med av på riktig plass! :) Så var det rundt for å finne Lufthansa og Mauritius på et skilt, så jeg kunne få meg nytt boardingcard. Stress! Jeg spurte en vakt og fant frem, der fikk jeg videre forklaring på hvor jeg skulle. Heldigvis :) Frankfurt er en utrolig stor flyplass og det er ikke bare enkelt å surre rundt der alene! Men utrolig hva jeg ikke klarer ;p Jeg rakk så og si akkurat frem til gaten før de begynte med innsjekkingen! Flaks :) Vi fikk beskjed om at vi skulle mellomlande igjen, denne gangen i Geneve. Der skulle vi fylle bensin på flyet og hente noen flere passasjerer. Jeg trodde vi slapp ut av flyet, men den gang ei! Beskjeden var at vi måtte ta med all håndbagasje og ut av flyet i ca 20 minutter. De 20 minuttene ble til godt over 1 time. Etter en time forsinkelse var det heldigvis klart for å inn på flyet for siste gang på en god stund! Da hadde jeg maaange timer foran meg. Flyturen gikk fint. Det var et par lusene måltider som ble servert, så var det en film på tv, litt musikk osv. Ble ikke så mange timer søvn på meg, til tross for at vi flydde på natten. Men fikk likevel 3-4 timer på øye! Hjalp noe på tiden :) Endelig fremme på Mauritius ble jeg møtt av over 30 grader i skyggen og en syk luftfuktighet! Olabukse, lang skjorte og joggesko ble varmt!! :p Jeg fant heldigvis bagasjen min ganske kjapt, gikk greit igjennom sikkerhetskontroll opplegget og jeg kom meg ut. Rev fort av meg skjorta og heiv på meg en singlet, noe som igrunn ikke gjorde meg stort kjøligere :p Jeg var ganske spent når jeg gikk ut, fordi jeg har snakket en del med en gutt som heter Simon i forkant av turen. Han er fra Sandefjord og tar et helt studieår her nede på Mauritius. Han hadde vært på juleferie hjemme i Norge og dro ned samme dag som meg, bare på et annet fly. Flyet hans var en del forsinket, så han var usikker på når han landet på øya. Poenget er at han har leid bil her nede, så om han kom seg hjem i tide (på Maur) så skulle han ta bilen og hente meg på flyplassen så jeg slapp å ta taxi. Utrolig snilt av han! :) Når jeg kom meg ut i sola, ringte jeg han og heldigvis ventet han på utsiden! Og med han var Madeleine også :) Herlig! Madeleine er ei av jentene jeg bor med her nede :) Ble ganske lettet når Simon hadde rukket å hente meg, og herlig overraskelse at Madde var med!! :)

Etter 50 minutter med bil og et lite stopp på et kjøpesenter, var vi fremme i leiligheten. Leiligheten er jeg bare super fornøyd med! :) Vi har 2 etasjer. Nede er det en super stue, et bra kjøkken og et vaskerom/bad. Oppe er det 3 soverom, 2 flotte bad, gjesteseng osv :) Standaren er ganske så bra! :) Rett på utsiden av verandadøra (som vi bruker som hoveddør) er det et herlig basseng. 2,5 meter på utsiden av døra :) Perfekt! Leiligheten vår ligger i et kjempe koselig leilighetkompleks, rolig og ålright strøk :) Simon og en gutt til fra Sandefjord har leilighet på andre siden av bassenget, kos med noen flere nordmenn! Leiligheten ligger ganske sentralt. Det er rett over 5 min å gå til stranda, og i ca 10 minutter å gå til byen der det er resturanter, spar supermarked, noen butikker osv. Flic en Flac er et koselig sted og et sted hvor man må ha litt penger for å bo (for lokalbefolkningen). Likevel er ikke fasaden veldig flott overalt. Masse slitte hus, litt søppel rundt omkring osv. Men ganske mye finere enn stedene vi har sett rundt her! :) Vi er veldig, veldig fornøyde! :)

Været så langt har vært veldig varierende. Dagen jeg kom var det knall sol! Dagene nå etter har det vært en del skyer, solen titter frem stadig likevel. Litt regn har det også vært, men varer ikke lenge omgangen. Varmen er like hard uansett, så vi er klamme/svette gjennom heeeele dagen! :p Litt slitsomt, men vi vender oss nok til det :) Skal ikke klage!! :)

Dagen etter jeg kom lå vi på stranda til tross for overskyet vær. Jeg smurte meg dermed bare med faktor 25, fordi jeg trodde ikke jeg kom til å bli noe brent gjennom skyene. Der tok jeg feil, fordi på underkanta 3 timer på stranda med maks 20 minutter sol, ble jeg veeeldig solbrent i ansiktet, på skuldrene og på føttene! Igår var jeg dermed ikke stort i sola, gikk med caps og t-skjorte. Idag er det mye bedre og jeg har smurt meg med faktor 50 i ansiktet :)

Bilder og mer oppdatering får komme senere. Nå må jeg nemlig gjøre meg klar til å komme meg avgårde! Jeg har vært alene hjemme i leiligheten i hele dag. De tre jentene jeg bor med er på jobb. Jeg skal jobbe et annet sted enn dem, og har avtale om å møte en mann som skal presentere meg og vise meg rundt på mitt praksissted (SOS- children villages) klokken 13.00. Jeg må komme meg fra Flic en Flac til Bambous alene, så idag tror jeg at jeg dropper bussen og tar en taxi. Heldigvis ikke langt, tipper det tar omtrendt 15 min med taxi og jeg skal gi maks 200 rupi for turen (i underkanta 40 kroner). Så jeg får kjøre meg klar, pakke sekken med niste, solkrem og det hele, gå ned til byen og finne med en taxi! Blir spennende å se hvor jeg skal jobbe i ganske lang tid fremover :)

Håper dere har det fint hjemme, jeg savner dere allerede! Rart med det :) Ha en super tirsdag videre! :-)

Fremdeles stuck in Norway!

Som de fleste av dere vet skulle jeg reist til Mauritius søndag 02.01, men på grunn av sykdom orket jeg ikke reise denne dagen :/ Jeg har nemlig ligget syk en stund, og på legevakta slo de fast at jeg har dobbeltsidig lungebetennelse. Den første antibiotikan hjalp ingenting, heller tvert imot. Jeg ble verre og crpen gikk oppover. Jeg fikk en ny kur med et nytt merke med antibiotika, men denne gangen kastet jeg bare tablettene opp igjen :/ Så legen trodde jeg ikke tålte denne. Det er ikke bare å prøve ny etter ny kur, og ettersom crpen min var gått betraktelig ned så ønsket legen min at jeg skulle prøve å bare kutte ut antibiotika og se om kroppen klarte å få meg resten av veien alene.
Men ettersom jeg har en mamma som er sta og ikke helt sikker på at det var antibiotikaen jeg ikke tålte, tvang hun meg i en tablett igår kveld. Den har jeg klart å holde nede, så jeg skal prøve en gang til idag..

Uansett, vekk fra dette sykdomssnakket! Maks uflaks og typisk meg!! :p

Etter mange telefoner og virkelig MASSE styr med avbestillinger, legeerklæringer osv. har jeg nå fått bestilt nye billetter!! :) Denne gangen tar vi sjansen på at formen er såpass grei at turen går nedover fredag 07.01. Jeg må nå reise helt alene denne lange veien, noe jeg gruer meg en del til. Men, jeg klarer meg vel!! :)

Så, kryss fingre og tær for at både formen min og flyturen går fint!! :-) Og at jeg denne gangen kommer meg nedover! Gleder meg til å komme ned til resten av jentene :-)